Liste over Københavns metrostasjoner
Liste over Københavns metrostasjoner omfatter 39 stasjoner som betjenes av Københavns metros fire linjer, M1, M2, M3 og M4.
Københavns metro er en førerløs people mover som forbinder bydelene i de danske byene København, Frederiksberg og Tårnby med hverandre. Linjene M1 og M2 deler spor mellom Vanløse og Christianshavn, hvorpå M1 bøyer av mot syd til Vestamager. M2 kjører sydøst mot Lufthavnen, hvor det er overgangsmuligheter til Flyplassen i København.[1] Systemet ble bygget som en minimetro for å supplere byens allerede eksisterende banesystem, kalt S-tog.[2] Metroen ble åpnet i 2002, med flere stasjoner i 2003, og M2-strekningen til flyplassen ferdigstilt i 2007.[3] De to opprinnelige linjene er i alt 21 km lange, hvorav 10km befinner seg i tunneler og 11 km. er hevet over bakken. Begge linjene har en reisetid på 23 minutter fra endestasjon til endestasjon.[4] Cityringen var et stort prosjekt for metroen, og åpnet i 2019. Den danner en 15,5 km sirkel rundt bykjernen, med en hel runde rundt på omtrent 25 minutter. Linje M3 kjører rundt hele ringen, mens M4 betjener kun den østlige halvdelen fra København H til Østerport, før den tar av til sin egen grenbane.[5]
Bakgrunn rediger
De to opprinnelige linjene har 22 stasjoner,[1] hvorav ni befinner seg under bakken og 12 over.[7] Christianshavn tilbyr omstigningsmuligheter mellom de to metrolinjene; Flintholm, Nørreport og Vanløse tilbyr overgang til S-tog, mens overgang til regionaltog er mulig ved Lufthavnen, Nørreport og Ørestad.[1] Cityringen har 17 stasjoner, med overgang til de øvrige linjene ved Christianshavn of Kongens Nytorv. De nye linjene har også et stopp ved Københavns hovedbanegård, den største jernbanestasjonen i Denmark.[5] Systemet blir eid av Metroselskabet, et selskapet som igjen blir delvis eid av forvaltningen i København og Frederiksberg, og den danske stat. Metroen og dets 34 tog blir drevet av det private selskapet Metro Service.[8] Systemet har fire soner, og billettprisene varierer avhengig av antall soner en passasjer reiser gjennom.[9] Billettsystemet er integrert med kollektivtrafikksambandet Movia og det nasjonale jernbaneselskapet DSB.[10] I 2009 transporterte metroen 50 million passasjerer.[11] Ti år senere var antall reisende per år steget til 78,8 millioner, hvorav 66,6 mill var på de opprinnelige linjene M1 og M2.[12]
Stasjoner rediger
Denne listen omfatter alle stasjonene som er i drift i metronettverket. Tabellen viser stasjonsnavn, hvilke linjer som betjener den, om den befinner seg hevet eller underjordisk (nivået), reisetid i minutter til Kongens Nytorv, takstsone og overgangsmuligheter på stasjonen.[1][7] Alle stasjonene langs Cityringen er underjordiske.[5][13]
| Endestasjon | |
| Omstigningsstasjon |
| Vis | A | M1, | B | M2, | C | M3, | D | M4 |
| Stasjon | Linje | Plan | Åpnet | Tid | Sone | Overgang |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Vanløse |  
|
bakkenivå | 2003 | 11 | 2 |   
|
| Flintholm |
|
hevet | 2003 | 10 | 2 | 
|
| Lindevang |
|
hevet | 2003 | 9 | 2 | — |
| Fasanvej |
|
underjordisk | 2003 | 7 | 2 | — |
| Frederiksberg | 
|
underjordisk | 2003 | 5 (M3:10) | 1, 2 | — |
| Forum |
|
underjordisk | 2003 | 4 | 1 | — |
| Nørreport |
|
underjordisk | 2002 | 2 | 1 |     fjerntog, regionaltog
|
| Frederiksberg Allé | 
|
underjordisk | 2019 | 9 | 1 | — |
| Enghave Plads |
|
underjordisk | 2019 | 7 | 1 | — |
| København H | 
|
underjordisk | 2019 | 4 | 1 | fjerntog, regionaltog
|
| Rådhuspladsen |
|
underjordisk | 2019 | 3 | 1 | — |
| Gammel Strand |
|
underjordisk | 2019 | 1 | 1 | — |
| Kongens Nytorv |
|
underjordisk | 2002 | 0 | 1 | — |
| Christianshavn |
|
underjordisk | 2003 | 1 | 1 | — |
| Islands Brygge |
|
underjordisk | 2002 | 3 | 1 | — |
| DR Byen |
|
hevet | 2002 | 5 | 1, 3 | — |
| Sundby |
|
hevet | 2002 | 7 | 3 | — |
| Bella Center |
|
hevet | 2002 | 9 | 3 | — |
| Ørestad |
|
hevet | 2002 | 10 | 3 | Regionaltog |
| Vestamager |
|
hevet | 2002 | 12 | 3 | — |
| Amagerbro |
|
underjordisk | 2002 | 3 | 1 | — |
| Lergravsparken |
|
underjordisk | 2002 | 5 | 1 | — |
| Øresund |
|
bakkenivå | 2007 | 7 | 3 | — |
| Amager Strand |
|
bakkenivå | 2007 | 8 | 3 | — |
| Femøren |
|
hevet | 2007 | 10 | 3 | — |
| Kastrup |
|
hevet | 2007 | 12 | 4 | — |
| Lufthavnen |
|
hevet | 2007 | 13 | 4 | Regionaltog, Københavns lufthavn |
| Marmorkirken |
|
underjordisk | 2019 | 1 | 1 | — |
| Østerport |
|
underjordisk | 2019 | 3 | 1 | fjerntog, regionaltog
|
| Trianglen |
|
underjordisk | 2019 | 5 | 1 | — |
| Poul Henningsens Plads |
|
underjordisk | 2019 | 7 | 1 | — |
| Vibenshus Runddel |
|
underjordisk | 2019 | 9 | 1 | — |
| Skjolds Plads |
|
underjordisk | 2019 | 11 | 1 | — |
| Nørrebro |
|
underjordisk | 2019 | 13 | 2 |
|
| Nørrebros Runddel |
|
underjordisk | 2019 | ↓15 ↑14 | 1 | — |
| Nuuks Plads |
|
underjordisk | 2019 | ↓16 ↑13 | 1 | — |
| Aksel Møllers Have |
|
underjordisk | 2019 | ↓18 ↑12 | 1 | — |
| Nordhavn |
|
underjordisk | 2020 | 6 | 1 |
|
| Orientkaj |
|
hevet | 2020 | 7 | 1 | — |
Referanser rediger
- ^ a b c d «Welcome to the Metro!». Metroselskabet. 2008. Arkivert fra originalen (PDF) 29. mai 2009. Besøkt 20. desember 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. mai 2009. Besøkt 6. juni 2010.
- ^ «S-tog køreplan 2009» (PDF) (dansk). DSB. 2009. Arkivert fra originalen (PDF) 5. august 2012. Besøkt 20. desember 2009.
- ^ «Copenhagen Metro – the history». Metroselskabet. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 20. desember 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2010. Besøkt 6. juni 2010.
- ^ «About the Metro». Metroselskabet. Arkivert fra originalen 2. august 2009. Besøkt 20. desember 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. august 2009. Besøkt 6. juni 2010.
- ^ a b c «Cityringen» (dansk). Metroselskabet. 2008. Arkivert fra originalen (PDF) 20. juli 2011. Besøkt 20. desember 2009. «Arkivert kopi». Archived from the original on 20. juli 2011. Besøkt 6. juni 2010.
- ^ Schwandl 2004: 6
- ^ a b Jensen 2002: 32–41
- ^ «Metroens organisering» (dansk). Metroselskabet. Besøkt 20. desember 2009.
- ^ «Billetter og zoner». Metroselskabet. 2020. Besøkt 12. mai 2020.
- ^ «Vejledning – brug af kort og billetter» (PDF). DSB. 2020. Besøkt 12. mai 2020.
- ^ «Passagertal i Mio.». Metroselskabet. 2018. Arkivert fra originalen 4. november 2021. Besøkt 12. mai 2020.
- ^ «Metroen i tal - Metroen». m.dk (dansk). Besøkt 5. mai 2020.
- ^ «Navn på metrostation: Nuuks Plads» (dansk). TV 2. 1. desember 2009. Besøkt 7. juni 2010.
Litteratur rediger
- Hanselmann, Ulla. 2004. «Der Tunnelblick» Die Zeit.
- Jensen, Tommy. 2002. «Bag om metroen». Jernbanen 5: 32–41.
- Schwandl, Robert. 2004. U-Bahnen in Skandinavien: Stockholm, Oslo, Helsinki & Kopenhagen. Robert Schwandl Verlag. ISBN 3-936573-04-2.
Eksterne lenker rediger
- (en) Metro stations in Copenhagen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
