Wikipedia

Lisboa-strategien

Lisboa-strategien, også kjent som Lisboa-agendaen eller Lisboa-prosessen, var en handlings- og utviklingsplan utviklet i år 2000, for økonomien i Den europeiske union (EU) mellom årene 2000 og 2010.[1] Den portugisiske økonomen, Maria João Rodrigues, spilte en avgjørende rolle i formuleringen av strategien.

Målet med strategien var å gjøre EU til "den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden i stand til bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial samhørighet.", innen 2010[2]. Strategien ble fastsatt av Det europeiske råd i Lisboa i mars 2000. Innen 2010 ble de fleste av målene ikke nådd. Den har blitt etterfulgt av Europa 2020-strategien.

Bakgrunn og mål rediger

Lisboa-strategien hadde som mål å håndtere lav produktivitet og stagnasjon av økonomisk vekst i EU, gjennom utformingen av ulike politiske initiativer som skal tas av alle EUs medlemsland. De bredere målene i Lisboa-strategien skulle nås innen 2010.[3]

Strategien ble vedtatt for en tiårsperiode i 2000 i Lisboa, Portugal av Det europeiske råd. Den hadde stort sett som mål å "gjøre Europa innen 2010 til den mest konkurransedyktige og mest dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden".

Strategi rediger

Hovedfeltene var økonomisk, sosial og miljømessig fornyelse og bærekraft. Lisboa-strategien var sterkt basert på de økonomiske konseptene:

  • Innovasjon som motor for økonomisk endring (basert på teoriene til Joseph Schumpeter).
  • Læringsøkonomi eller kunnskapsøkonomi.
  • Sosial og miljømessig fornyelse.

I henhold til strategien vil en sterkere økonomi skape sysselsetting i EU, sammen med inkluderende sosial- og miljøpolitikk, som i seg selv vil drive økonomisk vekst ytterligere.

En forskergruppe i EU fant i 2005 at nåværende fremgang ble bedømt som "ikke overbevisende", så en reformprosess ble introdusert der alle målene skulle gjennomgås hvert tredje år, ed assistanse på sviktende elementer.

Oversettelse av Lisboa-strategien til konkrete tiltak førte til utvidelsen av rammeprogrammene for forskning og teknologisk utvikling (FPs) til FP7 og Joint Technology Initiatives (JTI).

Nøkkelpersoner og konsepter rediger

Moderne nøkkelpersoner, eller nøkkeltenkere, hvis verk Lisboa-strategien var basert på og/eller som var involvert i opprettelsen, inkluderer Maria João Rodrigues, Christopher Freeman, Bengt-Åke Lundvall, Luc Soete, Daniele Archibugi Carlota Perez, Manuel Castells, Giovanni Dosi og Richard Nelson.

Nøkkelkonseptene i Lisboa-strategien inkluderer kunnskapsøkonomi, innovasjon, teknoøkonomiske paradigmer, teknologistyring og "den åpne koordineringsmetoden" (OMC).

Midtveievaluering rediger

Mellom april og november 2004 ledet Wim Kok en gjennomgang av programmet og presenterte en rapport om Lisboa-strategien som konkluderte med at selv om det ble gjort noen fremskritt, ble de fleste av målene ikke nådd.

"Den europeiske union og dens medlemsstater har tydeligvis selv bidratt til å senke fremskritt ved å unnlate å handle på mye av Lisboa-strategien med tilstrekkelig hast. Denne skuffende leveransen skyldes en overbelastet agenda, dårlig koordinering og motstridende prioriteringer. Likevel har et nøkkelspørsmål vært mangelen på målbevisst politisk handling." — [4]

EU-kommisjonen brukte denne rapporten som grunnlag for sitt forslag i februar 2005 om å refokusere Lisboa-agendaen på tiltak som fremmer vekst og arbeidsplasser på en måte som er i samsvar med målet om bærekraftig utvikling. Kommisjonens kommunikasjon uttalte at "å gjøre vekst og arbeidsplasser til det umiddelbare målet går hånd i hånd med å fremme sosiale eller miljømessige mål".[5]

I sin resolusjon om midtveisevalueringen av Lisboa-strategien i mars 2005 uttrykte Europaparlamentet sin tro på at "bærekraftig vekst og sysselsetting er Europas mest presserende mål og underbygger sosial og miljømessig fremgang." og "at godt utformet sosial- og miljøpolitikk er seg selv nøkkelelementer i å styrke Europas økonomiske resultater".[6]

Disse erklæringene ble klassifisert som urealistiske av noen, og det ble spådd at initiativet om "relansering" ville feile hvis ikke den eksisterende tilnærmingen ble endret.[7] [8]

Avsluttende bemerkninger rediger

I 2009 innrømmet Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt:

"Selv om det er gjort fremskritt, må det sies at Lisboa-strategien, med bare ett år igjen før den skal evalueres, har vært en fiasko." — [9]

Den påståtte fiaskoen til Lisboa-strategien ble mye kommentert i nyhetene og av medlemslandenes ledere.

Spanias statsminister José Luis Rodríguez Zapatero påpekte at den ikke-bindende karakteren til Lisboa-strategien bidro til fiaskoen, og at denne lærdommen måtte tas i betraktning i den nye Europa 2020-strategien.[10]

Offisiell vurdering av Lisboa-strategien fant sted i mars 2010 på et europeisk toppmøte, hvor den nye Europa 2020-strategien også ble lansert.

Se også rediger

Lobbyister rediger

Referanser rediger

  1. ^ «CoR - The Lisbon Strategy in short». portal.cor.europa.eu. Besøkt 10. september 2022. 
  2. ^ handelsdepartementet, Nærings-og (23. november 2004). «Lisboa-strategien». 024071-130006 (norsk). Besøkt 10. september 2022. 
  3. ^ «CoR - The Lisbon Strategy in short». portal.cor.europa.eu. Besøkt 10. september 2022. 
  4. ^ Facing the challenge : the Lisbon strategy for growth and employment : report from the High Level Group chaired by Wim Kok. Luxembourg: Office for Official Publications of the European Communities. 2004. ISBN 92-894-7054-2. OCLC 58468570. 
  5. ^ «EUR-Lex - 52005DC0024 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu (engelsk). Besøkt 10. september 2022. 
  6. ^ «Texts adopted - Mid-term review of the Lisbon strategy - Wednesday, 9 March 2005». www.europarl.europa.eu (engelsk). Besøkt 10. september 2022. 
  7. ^ «The failure of the Lisbon strategy». CEPR (engelsk). Besøkt 10. september 2022. 
  8. ^ «Supply-side reforms in Europe: Can the Lisbon Strategy be repaired?» (PDF). 
  9. ^ «DN Debatt. ”EU:s tillväxtstrategi är ett misslyckande”». DN.SE (svensk). 1. juni 2009. Besøkt 10. september 2022. 
  10. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Spain calls for binding EU economic goals - and penalties | DW | 08.01.2010». DW.COM (engelsk). Besøkt 10. september 2022. 

Litteratur rediger

  • Daniele Archibugi and B-A. Lundvall (eds.) (2000), The Globalising Learning Economy, Oxford University Press.
  • Maria João Rodrigues (2003), European Policies for a Knowledge Economy, Edward Elgar.
  • Edward Lorenz and B-A. Lundvall (eds.) (2006),How Europe's Economies Learn, Oxford University Press, 2006.
  • Maria João Rodrigues (2009), Europe, Globalization and the Lisbon Agenda in collaboration with I. Begg, J. Berghman, R. Boyer, B. Coriat, W. Drechsler, J. Goetschy, B.Å. Lundvall, P.C. Padoan, L. Soete, M. Telò and A. Török, Edward Elgar.
  • Arno Tausch (2010), Titanic 2010?: The European Union and Its Failed Lisbon Strategy (European Political, Economic and Security Issues Series) Hauppauge, New York: Nova Science Publishers
  • Aristovnik, Aleksander & Andrej, Pungartnik, 2009. "Analysis of reaching the Lisbon Strategy targets at the national level: the EU-27 and Slovenia", MPRA Paper 18090, University Library of Munich, Germany.
  • Copeland, Paul & Papadimitriou, Dimitris (eds.) (2012) The EU's Lisbon Strategy: evaluating success, understanding failure. Basingstoke: Palgrave Macmillan.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lisboa-strategien&oldid=23663716»