Line of Control (LoC) refererer til demarkasjonslinjen (kontrollinjen) mellom de indisk- og pakistansk-kontrollerte delene av den tidligere fyrstestaten Kashmir og Jammu. Linjen er den dag i dag en ikke-anerkjent internasjonal grense, men markerer de-facto-grensen mellom to militær- eller politi-kontrollerte territorier. Den delen av den tidligere fyrstestaten som er under indisk kontroll, er kjent som delstaten Jammu og Kashmir. De to delene av den tidligere fyrstestaten som er under pakistansk kontroll er kjent Gilgit-Baltistan og Azad Kashmir. Det nordligste punktet på Line of Control er kjent som NJ9842.

De facto-delingen av Kashmir: Områdene vist i grønt er de to pakistansk-kontrollerte områdene - Federally Administered Northern Areas (FANA) i nord og Azad Jammu and Kashmir (AJK) i sør. Området vist i oransje er den indisk-kontrollerte delstaten Jammu and Kashmir (JK), mens den skraverte delen i øst er det kinesisk-kontrollerte området kjent som Aksai Chin.

Betegnelser

rediger

Uttrykket «Line of Control» viser til den 740 km lange militære kontrollinjen mellom India og Pakistan i den tidligere fyrstestaten Kashmir. Grenselinjen var opprinnelig kjent som Ceasefire Line «våpenhvilelinjen» etter den første indo-pakistanske krigen i 1947-49 (Den første Kashmirkrigen). Etter våpenhvile i Bangladeshs frigjøringskrig (tredje indo-pakistanske krig) den 17. desember 1971 og Simla-avtalen, som ble signert 3. juli 1972, fikk grenselinjen navnet Line of Control. India betegner sin del av det omstridte territoriet som Jammu und Kashmir og den pakistansk-kontrollerte delen som «Pakistansk-okkupert Kashmir (POK)», mens Pakistan kaller denne delen «Azad Jammu og Kashmir» (Azad betyr «fritt» på urdu) og det indisk-kontrollerte området «Indisk-okkupert Kashmir (IOK)».

En annen våpenhvilelinje, som skiller den indisk-kontrollerte delstaten Jammu og Kashmir fra det kinesisk-kontrollerte området kjent som Aksai Chin, ligger lenger mot øst og er kjent som Line of Actual Control (LAC). Det kom forslag i indisk presse om å normalisere LoC til å bli en anerkjent internasjonal grense mellom India og Pakistan, men dette motsier den offisielle politikken til både den indiske og pakistanske regjeringen. India og Pakistan fortsetter å hevde suverenitet over hele territoriet Kashmir.

Kriger og konflikter

rediger

LoC har vært åsted for flere kriger mellom India og Pakistan (1947, 1965 og 1971). Med Simla-avtalen ble LoC nøye målt og kartlagt av en felles indisk-pakistansk militærkommisjon, og anerkjent som faktisk grense. I april 1984 satte indiske helikoptre for første gang fra seg soldater Siachen-konfliktenSiachen-breen for å sikre atkomst til dalen Leh i Ladakh, hvorpå pakistanske tropper også har satt sine føtter på isbreen. Simla-avtalen slutter å gjelde ved punktet NJ9842 på randen av Siachen-breen, rundt 100 km fra den kinesiske grensen. Sist i 1999 ble Kargilkrigen mellom nabostatene utkjempet rundt Line of Control, da militante opprørere trengte seg inn i indiske delen og engasjerte en rekke større angrep. Det er alltid noen artilleridueller mellom India og Pakistan langs LoC. Deler av LoC er gjerdet med et gjerde som går midt gjennom delvis fruktbart og irrigert sletteland. De gamle irrigasjonskanalene skar seg gjennom LoC mange steder. FN har siden 1949 opprettholdt en observatørgruppe (FNs militære observatørgruppe i India og Pakistan - United Nations Military Observer Group in India and Pakistan, UNMOGIP) i grenseområet.

Indisk grensegjerde i Kashmir

rediger
 
FN-kart over Line of Control. LoC er ikke definert i nærheten av Siachen-breen.

Den indiske Kashmir-barrieren (eng. Indian Kashmir barrier) er en 550 km lang separasjonsbarriere langs den 740 km lange omstridte Line of Control. Gjerdet, som er bygget av India, ligger godt innenfor territoriet på den indisk-kontrollerte siden. Dets oppgitte formål er å hindre våpensmugling og infiltrasjon av pakistanske-baserte militante separatister.[1] LoC-gjerdet strekker seg gjennom Kashmirdalen og Jammu-regionen.

Barrieren i seg selv består av et dobbelt gjerde og en concertinatråd med en høyde på mellom 2,4 og 3,7 meter. Den er elektrifisert og koblet til et nettverk av bevegelsessensorer, termiske bildeenheter og alarmer på steder hvor strømforsyning er tilgjengelig. Den lille landstripen mellom gjerdene er minelagt.

Byggingen av barrieren ble påbegynt på 1990-tallet, men avtok tidlig på 2000-tallet på grunn av økt fiendtlighet mellom India og Pakistan. Etter våpenhvileavtalen i november 2003 ble utbyggingen gjenopptatt, og barrieren stod ferdig sent i 2004, nærmere bestemt 30. september 2004.[2] Ifølge indiske militærkilder har gjerdet redusert ulovlige grensepasseringer av militante, som rutinemessig krysser grensen til den indiske siden av det omstridte området for å angripe soldater, med hele 80 %.[3]

Pakistan har protestert mot byggingen av barrieren ved å si at barrieren bryter med både bilaterale avtaler og relevante resolusjoner av FNs sikkerhetsråd knyttet til regionen.[4] Sett med pakistanske øyne er ikke grensen mellom Jammu og Kashmir markert og det er ikke tillatt å sette opp grensegjerder.

Reiseforbindelser

rediger

Begge landene hadde for første gang på flere tiår åpnet en ukentlig bussrute over Line of Control, men denne ble imidlertid stengt i 2001 etter en rekke nye angrep og gjenåpnet først i 2005.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ "cross-border infiltration and terrorism" Arkivert 21. desember 2008 hos Wayback Machine.
  2. ^ http://timesofindia.indiatimes.com/articleshow/960859.cms
  3. ^ «Harsh weather likely to damage LoC fencing». Daily Times. Arkivert fra originalen 21. desember 2012. Besøkt 31. juli 2007. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. desember 2008. Besøkt 22. april 2010. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata