Et limnisk utbrudd er et sjeldent naturfenomen hvor karbondioksid (CO2) plutselig utløses fra dypt vann, og kveler dyr og mennesker. Et slikt utbrudd kan også føre til tsunami i sjøen når stigende CO2 fortrenger vann. Forskere tror undersjøiske skred, vulkansk aktivitet, eller eksplosjoner kan utløse et slikt utbrudd. Innsjøer der slik aktivitet forekommer kan kalles limnisk aktive innsjøer eller eksploderende innsjøer. Egenskapene i limnisk aktive innsjøer inkluderer:

  • Tilsig av vann mettet med CO2
  • En kald innsjøbunn som indikerer fravær av direkte vulkansk interaksjon med vannmassene
  • Et øvre og nedre termisk lag med ulik metning av CO2
  • Nærhet til områder med vulkansk aktivitet

Forskere har nylig funnet ut fra undersøkelser av masseødeleggelsene i 1980 ved Lake Monoun og Lake Nyos, at limnisk utbrudd og vulkanutbrudd til tross for store likheter må betraktes som separate naturfenomener

Historiske forekomster rediger

 
Ku drept ved Lake Nyos

Hittil har dette fenomenet blitt pålitelig observert bare to ganger. Den første gangen var i Kamerun ved Lake Monoun i 1984, og utbruddet resulterte i at 37 personer i nærheten døde av asfyksi. Et nytt utbrudd som kostet enda flere mennesker livet skjedde i naboinnsjøen Lake Nyos i 1986; denne gangen ble det utløst over 80 millioner kubikkmeter CO2 , med det resultat at mellom 1700 og 1800 mennesker døde som følge av asfyksi.

Fordi fenomenet er så spesielt, er det vanskelig å avgjøre om limniske utbrudd har skjedd andre steder. En tredje innsjø som inneholder store mengder oppløst CO2 er Kivusjøen som ligger på grensen mellom Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda. Prøver fra innsjøen tatt av professor Robert Hecky fra University of Michigan viste at en hendelse for om lag tusen år siden utryddet alle levende skapninger i sjøen og forårsaket at nærliggende vegetasjon ble sugd tilbake i innsjøen .

Fossile funn i Messel i Tyskland viser spor av et limnisk utbrudd tidlig i eocen. Blant ofrene er godt bevarte insekter, frosker, skilpadder, krokodiller, fugler, maurslukere, insektetere, tidlige primater og propalaeotherier.

Årsaker rediger

For at et limnisk utbrudd skal oppstå, må innsjøen nesten mettes helt med en gass. I de to kjente tilfeller var hovedkomponenten CO2. Denne CO2-gassen kan oppstå ved at vulkansk gass slippes ut under vannet, eller fra nedbrytning av organisk materiale. Før en innsjø er mettet, opptrer det som en uåpnet kullsyreholdig drikk (brus): CO2 blir oppløst i vannet. Både i sjøen og i brus løses CO2 mye lettere opp når det er et høyere trykk. Dette er grunnen til at det bobler i en boks med brus når flasken åpnes, trykket faller og CO2 frigjøres fra vannet. I innsjøer er trykket mye høyere på bunnen, jo dypere det er, jo høyere blir trykket nederst. Dette betyr at store mengder CO2 kan bli oppløst i store, dype innsjøer. CO2 løser seg også lettere opp i kjøligere vann, for eksempel i bunnen av en innsjø. En liten økning i temperaturen kan føre til utslipp av store mengder CO2.

Når vannet er mettet med CO2, er det i et kritisk og meget ustabil tilstand, og en utløser er alt som er nødvendig å sette igang et utbrudd. I utbruddet fra 1986 ved Lake Nyos, mistenker man at et undersjøisk skred var utløser, men vulkanutbrudd, jordskjelv eller uvær er andre mulige triggere. I samtlige tilfeller fører den utløsende hendelse noe av det mettede vannet høyere i innsjøen, hvor trykket ikke er tilstrekkelig til å holde CO2 oppløst i vannet. Bobler vil da dannes og oppdriften vil danne en strøm som beveger disse vannmassene enda høyere i sjøen, og akselerere frigjøringen av CO2. Dette vil utvikle seg til en søyle med gass der CO2 trekkes opp fra dypet og avgis til luften i en voldsom kjedereaksjon. I fortrengelsen av vann kan det samtidig oppstå en tsunami.

Det er flere årsaker til denne typen utbrudd er svært sjeldne. Primært, det må være en kilde til CO2, og regioner uten vulkansk aktivitet er utelukket fra denne typen utbrudd. Også tempererte innsjøer, som Nord-Amerikas store innsjøer, snur hver vår og høst, dvs. at sirkulasjonen sørger for at vann fra dypet jevnlig byttes ut slik at CO2 som har bygget seg opp på bunnen av innsjøen bringes til høyere lag hvor den slippes ut i atmosfæren i mindre konsentrasjoner. En innsjø må også være ganske dyp for å ha nok trykk til å oppløse tilstrekkelig CO2. Så bare dype, stabilt, tropisk, vulkanske innsjøer som Lake Nyos er disponerte til limniske utbrudd. For Kivusjøen er forskerne imidlertid bekymret for konsentrasjonene av metangass sammen med CO2 og muligheten for et vulkanutbrudd.

Konsekvenser rediger

Når et utbrudd oppstår, vil en stor CO2-sky formes over innsjøen og spre seg til områdene rundt. Fordi CO2 er tyngre enn luft, har den en tendens til å synke til bakken mens den presser puster luft oppover. Som resultat vil livsformer som trenger oksygen kveles når CO2-skyen når dem fordi oksygenet er fortrengt. CO2 kan forsure menneskelige kroppsvæsker og forårsake CO2-forgiftning. Når ofrene gisper etter luft vil faktisk skade seg mer ved å puste inn CO2-gass.

Ved Lake Nyos, rammet gass-skyen fra sjøen en nærliggende landsby hvor den angrep og drepte nesten alle. I dette utbruddet døde noen mennesker så langt som 25 km fra sjøen. En endring i hudfarge på noen organer ledet forskerne til å tro at gass-skyen også kan ha inneholdt en oppløst syre som hydrogenklorid, men at hypotesen er omstridt.[1] Mange av ofrene ble funnet med blemmer på huden. Dette antas å ha blitt forårsaket av trykksår, noe som sannsynligvis ble forårsaket av lave nivåer av oksygen i blodet for dem som pustet inn gassen.[2] Tusenvis av kveg og ville dyr ble også forgiftet, men ingen offisielle tellinger ble gjort. På den annen side, vegetasjonen i området var stort sett uberørt bortsett fra det som vokste like ved innsjøen. Der var vegetasjonen var skadet eller ødelagt av en 5-meter tsunami fra det voldsomme utbruddet.

En mulig løsning: Avgassing av innsjøer rediger

Forskning har pågått i lenge for å utvikle en løsning for å fjerne gassen fra disse innsjøene og forhindre en oppbygging som kan føre til en katastrofe. Et team av franske forskere begynte å eksperimentere ved Lake Monoun og Lake Nyos i 1990 ved hjelp av heverter til å frigjøre CO2 fra dypet av disse innsjøene på en kontrollert måte. Et rør ble plassert vertikalt i sjøen med sin øvre ende over vannflaten. Vann mettet med CO2 går inn i bunnen av røret, og stiger til toppen. Det lavere trykket på overflaten gjør at gassen frigjøres. Det interessante er at man bare trenger å pumpe en liten mengde vann gjennom røret for å starte prosessen. Når mettet vannet stiger frigjøres CO2 og former bobler. Den naturlige oppdrift av bobler trekker vannet opp røret i høy hastighet og forårsaker en stor fontene på overflaten. Dette vil igjen skape undertrykk i bunnen av røret og pumpe mer vann inn, dermed vil kjedereaksjonen bare fortsette. Dette er samme prosessen som leder til et naturlig utbrudd, men i dette tilfellet vil det begrenses av størrelsen på røret.

Hvert rør har begrenset pumpekapasitet og veldig mange rør ville være nødvendig for både Lake Monoun og Lake Nyos å sirkulere en betydelig del av det dype vannet og gjøre innsjøene trygge. Den dype vannet er litt surt på grunn av oppløst CO2, som fører til korrosjon på rør og elektronikk, og nødvendiggjør løpende vedlikehold. Det er også frykt for at CO2 fra rørene kan samle seg på overflaten av vannet som danner et tynt lag av kvelende luft og dermed forårsake problemer for dyrelivet.

I januar 2001 ble et enkelt rør installert i Lake Nyos. Et annet rør ble installert i Lake Monoun sent i 2002. Disse to rørene antas å være tilstrekkelig til å hindre en økning i CO2-nivået, og fjerner omtrent samme mengde gass som det naturlige tilsiget. I januar 2003 fikk et 18-måneders prosjekt godkjennelse til fullstendig avgassing av Lake Monoun.[3] Prosjektet ser imidlertid ut til å ha blitt kansellert.

Kivusjøen rediger

 
Satellittbilete av Kivusjøen.

Kivusjøen er ikke bare 2 000 ganger større enn Lake Nyos – den er også plassert i et langt mer tettbefolket område, med over to og en halv millioner mennesker som lever langs kysten.[4] Den har ikke nådd et tilstrekkelig høyt nivå av CO2-metning ennå, og det anslås at det kan ta alt fra 80 til 200 år før dette punktet nås.[4] Verdiene av CO2 og CH4 er relativt stabile.[5] Hvis vannet skulle bli tungt mettet, kunne det oppstå en enda større risiko for mennesker og dyreliv, og innsjøen ligger svært nær en potensiell utløser, Nyiragongo, en aktiv vulkan som hadde utbrudd i januar 2002. Den er også plassert i en aktiv jordskjelvsone og i nærheten av andre aktive vulkaner.

Dersom vannet skulle avgasses på samme måte som Lake Monoun og Lake Nyos, ville størrelsen på innsjøen og volumet av gass involvert en slik operasjon gjøre dette til en gigantisk operasjon, både teknisk og økonomisk. Det foreligger derfor ikke konkrete planer om tiltak for Kivusjøen. Naturgassen i Kiuvsjøen er svært verdifull[6][7], og mange aktører arbeider med å finne løsninger for å utvinne gass fra innsjøen uten å øke risikoen for et limnisk utbrudd[8].

Referanser rediger

  1. ^ Lake Nyos katastrofen BMJ]
  2. ^ "Killer Lakes", BBC
  3. ^ Lake to lose it's silent killer, Newscientist
  4. ^ a b Vaselli, Orlando (2015). «Are Limnic Eruptions in the CO2–CH4-Rich Gas Reservoir of Lake Kivu (Democratic Republic of the Congo and Rwanda) Possible? Insights from Physico-Chemical and Isotopic Data». I Rouwet, Dmitri. Volcanic Lakes (engelsk). Springer. s. 489–505. ISBN 978-3-642-36833-2. doi:10.1007/978-3-642-36833-2_22. Besøkt 16. september 2022. 
  5. ^ Bärenbold, Fabian; Boehrer, Bertram; Grilli, Roberto; Mugisha, Ange; Tümpling, Wolf von; Umutoni, Augusta; Schmid, Martin (25. august 2020). «No increasing risk of a limnic eruption at Lake Kivu: Intercomparison study reveals gas concentrations close to steady state». PLOS ONE. 8 (engelsk). 15: e0237836. ISSN 1932-6203. PMC 7446963 . PMID 32841245. doi:10.1371/journal.pone.0237836. Besøkt 16. september 2022. 
  6. ^ Hirslund, F.; Morkel, P. (1. januar 2020). «Managing the dangers in Lake Kivu – How and why». Journal of African Earth Sciences (engelsk). 161: 103672. ISSN 1464-343X. doi:10.1016/j.jafrearsci.2019.103672. Besøkt 16. september 2022. 
  7. ^ Nayar, Anjali (16. juli 2009). «A lakeful of trouble: Africa's Lake Kivu contains vast quantities of gas, which makes it both dangerous and valuable. Anjali Nayar asks whether it is possible to tap the gas without causing a disaster». Nature. 7253 (English). 460: 321–324. Besøkt 16. september 2022. 
  8. ^ Bolson, Natanael; Yutkin, Maxim; Patzek, Tadeusz (15. juni 2021). «Energy efficiency and sustainability assessment for methane harvesting from Lake Kivu». Energy (engelsk). 225: 120215. ISSN 0360-5442. doi:10.1016/j.energy.2021.120215. Besøkt 16. september 2022.