Åpne hovedmenyen
Lilleby Smelteverk

Lilleby Smelteverk (grunnlagt 1927) var et smelteverkLilleby i Trondheim. Smelteverket var kjent for å lage verdens reneste ferro-silisium, og gjorde også oppdrag for NASA. Smelteverket var en god støttespiller når det gjelder fjernvarme i Trondheim. Det ble nedlagt 20. desember 2002 og produksjonen flyttet til Mo i Rana.

HistorieRediger

De første årene (1927–1940)Rediger

Lilleby metalls historie startet da professor Harald Pedersen kom på arenaen fra midten av 1920-årene. Det var han som i realiteten la ned grunnsteinen til A/S Ila og Lilleby Smelteverker.

I perioden før 1927 hadde professor Pedersen brukt Lilleby som laboratorium for en rekke forsøk. Han hadde blant annet jobbet med en kjemisk prosess som i ettertid har blitt nevnt som Pedersen 2-prosessen, som gjaldt smelting av jernmalm der man fikk ferrosilisium (FeSi) som biprodukt.

I 1927 var han igang med industriell produksjon av ferrosilisium ved anlegget på Lilleby på grunnlag av sine eksperimenter. Lilleby Smelteverk ble dermed offisielt etablert 1.oktober 1927 som et personlig eid firma av professor Pedersen. I det første produksjonsåret var det 27 ansatte på Lilleby. Samme år kjøpte Pedersen industrilokaler i Ila av Handelsbanken, som sammen med Lilleby senere ble A/S Ila og Lilleby Smelteverker (ILS).

Okkupasjonsårene (1940–1945)Rediger

Driften på Lilleby ble stanset samme dag som den tyske okkupasjonsmakten angrep Norge. Stansen ble dog kortvarig, da de tyske myndighetene straks ga ordre om oppstart. Styremedlem Birger Solberg ble utnevnt til å ta seg av smelteverkets interesser, ettersom professor Pedersen hadde flyktet til Sverige med sin familie. Solberg ble imidlertid sagt opp fra sin stilling 3.juni 1940 da professor Pedersen returnerte til Norge. Årsaken til oppsigelsen var utvilsomt relatert til han og professor Pedersens ulike syn på okkupasjonsmakten. Den norske aluminiumindustriene var av stor strategisk viktighet for tyskerne, og i 1941 var begge laboratoriene ved Lilleby overtatt av Nordag. Til professor Pedersens og nazistenes store forargelse ble dog forsøkene i stor stil sabotert av de ansatte på laboratoriet. Det ble i det norske landssvikoppgjøret i flere vitneforklaringer antydet at professor Pedersen langt på vei hadde samarbeidet med nazistene. Liv Tessem, som arbeidet på laboratoriet under krigen, sier i sin politiforklaring:

«Jeg må villig innrømme at arbeidstempoet ved avdelingen var svært lavt, men det skyldes på ingen måte professor Pedersen. Han har aldri med et ord sagt at vi måtte sabotere forsøkene, eller på annen måte gitt oss slik forståelse. Hans opptreden pekte heller hen til det motsatte.»

EtterkrigstidenRediger

Verket var på dette tidspunkt i elendig stand, både hva gjaldt økonomi og utstyr. Medfølelsen for de tidligere ansatte og viljen for å gjenoppbygge Norge drev dog Birger Solberg til å få verket på fote igjen. Det var i denne situasjonen at han fant på den geniale ideen om at Lilleby skulle samle inn alle de tyske flyvrakene som fantes i Midt-Norge. Også andre tyske etterlatenskaper var det mulig å samle inn og smelte om. På denne måten kunne smelteverket holde driften gående også om vinteren da man ikke hadde nok disponibel kraft til FeSi-ovnene.

I tidsrommet 1948–1952 brukte USA 15 milliarder dollar for å bygge opp Europa etter krigsødeleggelsene (les: «Marshall-hjelpen»). Som et steg i denne prosessen ble Norge, som mottok 250 millioner i Marshall-hjelp, bedt om å tredoble sin ferrosilisiumsproduksjon. Birger Solberg bestemte seg for å slutte seg til forslaget, noe som førte til en drastisk vekst i produksjonen i årene som fulgte.

Fra Solbergstyret til FesilRediger

Lilleby Smelteverk ble i 1970 overtatt av Erik Solberg, sønn av Birger. Driften var jevnt over profitabel fra etterkrigstiden fram til 90-tallet. Det var i starten av 1990-tallet at smelteverket ble kjøpt opp av Fesil-konsernet. Etter overtagelsen gikk driften stadig dårligere. Nedleggelsen i 2002 kom blant annet som følge av at de statlige kraftkontraktene til Lilleby ble overført til Holla Metall, samt store svinginger i salgsprisen på FeSi. Mange mente dog at smelteverket kunne ha profitabel drift om bare de riktige grepene ble gjort av ledelsen.

NedleggingRediger

Smelteverket ble nedlagt 20. desember 2002 og produksjonen flyttet til Mo i Rana. I 2009 var det kortvarig prøveproduksjon av silisium på Lilleby. Smelteverkets utstyr ble i 2013 eksportert til Paraguay.[1] Smelteverket er i dag revet, og boliger er planlagt bygget der.

ReferanserRediger

  1. ^ Adresseavisen 27. juni 2013

LitteraturRediger

  • Arne Sellæg (1988): A/S Ila og Lilleby Smelteverker 50 år