Lettbetong

Lettbetong er betong med densitet under 2 000 kg/m³. Det benyttes som byggemateriale i form av blokker, bjelker og elementer. Lettbetong er fremstilt ved en heving av støpemassen slik at det dannes porer, også kalt gassbetong og porebetong.

Aerated autoclaved concrete - detail.jpg
Ytong.jpg

Noen omtaler også lettklinker som lettbetong fordi den også har densitet under 2 000 kg/m³, lettklinker har tilsats av slagg, leirekuler, pimpstein, skumplastperler eller annet for å få lavere densitet, Leca er et eksempel på lettklinker.[1][2]

Lettbetong tilvirkes av sand (knust fjell), kalk og sement, med tilsats av aluminiumspulver som under prosessen reagerer med vann og skaper en porøs struktur når den varmes opp under trykk i en autoklav. På engelsk Autoclaved aerated concrete (AAC). Når den benyttes til bjelker eller elementer armeres den med tynne stålstenger.

På grunn av at lettbetongen er mer porøs enn vanlig betong har den lavere trykkfasthet enn vanlig betong. Til gjengjeld har den bedre varmeisolerende egenskaper fordi luftinnholdet er større. Den har også betongens fordeler som gode brannegenskaper og er ikke utsatt for mugg, råte eller maur. Bakdelen er at den må pusses, forblende eller dekkes med fasadeplater utvendig slik at den ikke suger til seg vann og får fukt eller frostskader.[3][4]

HistorieRediger

Lettbetong ble oppfunnet midt på 1920-tallet av Axel Eriksson og den begynte å produseres i 1929 av Yxhults Stenhuggeri AB[5] i Sverige under navnet "Ånghärdad gasbetong". Midt på 1940-tallet fikk den navnet Ytong. I begynelsen av 1930-tallet fremstilte noen svenske forskere lettbetong med sement og sand som utgangsmaterialet, denne metoden ble benyttet blant annet under navnet Siporex. Lettbetong ble populært som vegg, gulv og takplater på 1970-tallet.[6]

I Norge ble det produsert Siporex ved Norsk Siporex Fabrikk AS på Gullhaug i Lier fra 1947 og ved Ytong fabrikken i Hokksund i Øvre Eiker fra 1951, bak Ytong-selskapet sto Christiania Spigerverk og Norsk Hydro. Siporex og Ytong fusjonerte og all produksjonen ble flyttet til Hokksund. Sener ble bedriften overtatt av Norcem, men den gikk konkurs i 1988. H+H Celcon startet opp igjen produksjonen som varte til nedleggelsen i 2000.[7][8]

ReferanserRediger

  1. ^ «Teknisk informasjon | Leca Norway». leca.no. Besøkt 15. november 2020. 
  2. ^ «lettbetong». Store norske leksikon. 7. oktober 2020. Besøkt 15. november 2020. 
  3. ^ «Autoclaved Aerated Concrete». www.cement.org. Besøkt 15. november 2020. 
  4. ^ «Y som i Yxhult» (PDF). 
  5. ^ «Yxhults Stenhuggeri». www.kumla.it. Besøkt 15. november 2020. 
  6. ^ «Pionjärinsatser i betongens barndom - Konstruktionsbetongens historia…». archive.is. 25. mai 2012. Besøkt 15. november 2020. 
  7. ^ «Bind 1». Illustrert norsk næringsleksikon. 1957. 
  8. ^ «Ytong – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 15. november 2020.