Leopoldo Calvo-Sotelo

spansk politiker

Leopoldo Calvo-Sotelo Bustelo (født 14. april 1926 i Madrid, død 3. mai 2008 i Madrid) var en spansk politiker for partiet Unión de Centro Democrático (UCD). Han var statsminister 19811982.

Leopoldo Calvo-Sotelo
Født14. apr. 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Madrid[2]
Død3. mai 2008[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (82 år)
Pozuelo de Alarcón
BeskjeftigelsePolitiker, ingeniør Rediger på Wikidata
Embete
  • Spanias statsminister (1981–1982)
  • medlem av Europaparlamentet (Spania europavalgkrets, 1986–1987)
  • procurador en Cortes (1971–1976)
  • medlem av Spanias deputertkammer (1st legislature of Spain, Madrid, 1979–1982)
  • medlem av Spanias deputertkammer (2nd legislature of Spain, Madrid, 1983–1986)
  • medlem av Spanias deputertkammer (Constituent legislature of Spain, Madrid, 1977–1979)
  • procurador en Cortes (1975–1976)
  • procurador en Cortes (1976–1977)
  • ministro de Obras Públicas (1976–1977)
  • ministro de Comercio de España (1975–1976)
  • medlem av Europaparlamentet (Andre europaparlament, Spania europavalgkrets, 1986–1987)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1984–1985)
  • procurador en Cortes (10th legislature of the Francoist Cortes, 1971–1977)
  • styreleder (Red Nacional de los Ferrocarriles Españoles, 1967–1970)
  • styreleder (Unión de Centro Democrático, 1981–1982)
  • styreleder (Sociedad para el Desarrollo Regional de Galicia) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet tekniske universitetet i Madrid
EktefellePilar Ibáñez-Martín Mellado (1954–) (bryllupssted: Church of Espíritu Santo, Madrid)[6]
SøskenAna María Calvo-Sotelo Bustelo[7]
BarnVíctor Calvo-Sotelo
Pedro Calvo-Sotelo Ibáñez-Martín
PartiUnión de Centro Democrático (19771983)
NasjonalitetSpania
Gravlagtcemiterio de Ribadeo
Medlem avReal Academia de Ciencias Morales y Políticas (20052008)[8][9]
Europarådets parlamentarikerforsamling
UtmerkelserStorkorskjede av Den sivile fortjenstorden (1982)[10]
Storkors av Den sivile fortjenstorden (1969)[11]
Storkors av Solordenen (1982)
Storkors med kjede av Karl IIIs orden (2008)[12]
Storkorset av Karl IIIs orden (1977)[13]
Signatur
Leopoldo Calvo-Sotelos signatur

Etter at Franco døde ble Calvo-Sotelo minister i den første regjeringen i det gjeninnførte monarkiet. Calvo-Sotelo var handelsminister 1975–1976 og holdt en rekke andre poster i regjeringen til Adolfo Suarez. Da Suarez gikk av som statsminister i 1981 skulle Calvo-Sotelo overta som regjeringssjef. Innsettelsessesjonen i nasjonalforsamlingen 23. februar 1981 ble avbrudt av et militært kuppforsøk under ledelse av Antonio Tejero. Etter at dette ble slått ned, tjente Calvo-Sotelo som statsminister fra februar 1981 til desember 1982, da Felipe González overtok.

Calvo-Sotelo var utdannet ingeniør.

I 2002 utnevnte kong Juan Carlos Leopoldo Calvo-Sotelo til Marki av Ría de Ribadeo med distinksjonen Grandeza de España.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.congreso.es, besøkt 20. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014733, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Spansk biografisk leksikon, oppført som Leopoldo. Marqués de la Ría de Ribadeo (I) Calvo-Sotelo y Bustelo, Spanish Biographical Dictionary ID 10036/leopoldo-calvo-sotelo-y-bustelo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Leopoldo Calvo Sotelo y Bustelo, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0013721[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ hemeroteca.abc.es, besøkt 2. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.elconfidencial.com, besøkt 7. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.racmyp.es, besøkt 10. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ arbor.revistas.csic.es, besøkt 11. september 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ BOE ID BOE-A-1982-31827[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ BOE ID BOE-A-1969-38185[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ BOE ID BOE-A-2008-7923[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ BOE ID BOE-A-1977-10311[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Spanias statsminister
19811982
Etterfølger