Leonid Dimov (født 11. januar 1926 i Izmail, Bessarabia, som den gang tilhørte Romania, død 5. desember 1987 i București) var en rumensk dikter og oversetter, og en av hovedrepresentantene til litteraturstrømningen onirismen, som utforsker drømmen som en absolutt virkelighet.

Leonid Dimov
Født11. jan. 1926[1][2]Rediger på Wikidata
Izmajil
Død5. des. 1987[1][2]Rediger på Wikidata (61 år)
București
BeskjeftigelseLyriker, oversetter
Utdannet vedUniversitetet i București
EktefelleLucia Salam (skilt), Ana-Maria Voinescu
NasjonalitetRomania
GravlagtCimitirul Șerban Vodă
SpråkRumensk,[3] fransk, russisk, italiensk
Periode1966-1987
SjangerOnirisme
BevegelseOnirisme
DebutVersuri (1966)
Påvirket avUrmuz, Tudor Arghezi, Ion Barbu[4]
PåvirketȘtefan Agopian[5]Mircea Cărtărescu[6]Șerban Foarță, Tudor George, Emil Brumaru[7]
Signatur
Leonid Dimovs signatur

Foreldrene hans var Naum Mordcovici (kaviareksportør) og Nadia (Nadejda) Dimov (lærerinne). Naum og Nadejda hadde giftet seg mot hennes foreldres vilje (muligens fordi Naum var jødisk), og Leonid bodde ofte hos besteforeldrene på morens side.[8]

Han giftet seg i 1948 med Lucia Salam, og de hadde en datter sammen, Tatiana (født 1952).[9] Etter skilsmissen giftet han seg i 1958 med Ana-Marina Voinescu (som hadde en datter, Ileana- født i 1957, med sin første ektemann, Teodor Pâcă). Han adoptere senere Ileana.

I 1957 satt han arrestert i over to måneder fordi han hadde urinert ved sokkelen av en Stalin-statue i București.[10] Selv om han aldri var åpent dissident, var han kompromissløs i sitt forhold til de kommunistiske myndighetene. Han måtte vente med debuten til han var 40 år gammel.[11]

Skolegang rediger

Han avsluttet Sfântul Sava-gymnaset i București i 1944. Han gikk på flere fakulteter (filologi- 3 år, biologi- 3 år, jus, matematikk), men fullførte ingen av dem.[12]

Stil rediger

Litteraturkritikeren Andrei Terian mener at Dimov finner inspirasjon i fire kilder: surrealisme, eksositisme, lekfull barokk og romantisk visjonsdiktning.[13]

Bøker rediger

  • Versuri, (Dikt) (1966)
  • 7 poeme, (7 dikt) (1968)
  • Pe malul Styxului, (På bredden av Styks-elven) (1968)
  • Carte de vise, (Drømmeboken) 1969)
  • Semne cerești, (Himmeltegn) (1970)
  • Eleusis, (1970)
  • Deschideri, (Åpninger) (1972)
  • A.B.C., (1973)
  • La capăt, (Ved slutten) (1974)
  • Litanii pentru Horia, (Litanier for Horia) (1975)
  • Dialectica vârstelor, (Alderens dialektikk) (1977)
  • Tinerețe fără bătrânețe, (Evig ungdom) (1978)
  • Spectacol, (Forestilling)) (1979)
  • Veșnica reîntoarcere, (Den evige tilbakekomst) (1982)

Andre utgaver og antologier: A.B.C., Ed. Cartea Românească, 1973

  • Texte, forord av Mircea Iorgulescu, Ed. Albatros
  • Cele mai frumoase poezii, 1980; Dikt, Ed. Gramar, 2000.

Drømmeboken (Cartea de vise) rediger

Ble utgitt i 1969, av Editura pentru Literatură (Litteraturforlaget), med illustrasjoner av Florin Pucă. Den er inndelt i 4 sykluser:

  • Hipnagogice
  • 7 proze
  • La capătul somnului (Ved søvnens slutt)
  • Poeme de veghe (Vaktdikt)

Viktige teoretiske tekster av Leonid Dimov og Dumitru Țepeneag angående onirismen som estetisk litteraturstrømning finnes i Momentul oniric, Ed. Cartea Românească, 1997.

Oversettelser rediger

Han oversatte bøker av Marcel Raymond, Curzio Malaparte, Gérard de Nerval, Andrej Belyj, Mikhail Lermontov.

Premier og utmerkelser rediger

  • Forfatterforeningens premie, 1979
  • Forfatterforeningens București-avdelingen sin premie, 1968, 1977, 1982

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id dimov-leonid, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12864930f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12864930f.
  4. ^ Marian Victor Buciu. «Poetul Dimov la curtea criticilor» (rumensk). [død lenke]
  5. ^ Marian Victor Buciu. «Dumitru Țepeneag. Originalul onirograf» (rumensk). Besøkt 10. mai 2016. 
  6. ^ Luminița Corneanu. «Posteritatea lui Leonid Dimov» (rumensk). Arkivert fra originalen 10. juni 2016. Besøkt 10. mai 2016. 
  7. ^ Luminita Corneanu. «Leonid Dimov» (rumensk). Besøkt 10. mai 2016. 
  8. ^ Corneanu, Luminița (24. mai 2014). Leonid Dimov (rumensk). MintRight Inc. ISBN 9789734646500. 
  9. ^ «Un vis alb - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 10. juni 2016. Besøkt 10. mai 2016. 
  10. ^ «Radio Romania International - Poet Leonid Dimov». Radio Romania International. Besøkt 10. mai 2016. 
  11. ^ Ion Bogdan Lefter (2010). «Leonid Dimov's Books of the Ripe Age». Art act magazine. Arkivert fra originalen 4. juni 2016. Besøkt 10. mai 2016. 
  12. ^ «Leonid Dimov». Radio Romania Cultural. Arkivert fra originalen 2. juni 2016. Besøkt 10. mai 2016. 
  13. ^ Corneanu, Luminița (24. mai 2014). Leonid Dimov (rumensk). MintRight Inc. ISBN 9789734646500.