Ion Barbu
Ion Barbu (født 18. mars 1895 i Câmpulung-Muscel; død 11. august 1961 i București) er det litterære pseudonymet til matematikeren Dan Barbilian.
| Ion Barbu | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Dan Barbilian 19. mars 1895[1][2][3]  Câmpulung (Kongedømmet Romania) | ||
| Død | 11. aug. 1961[1][2][3] (66 år) București | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker,[4] lyriker, skribent | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1929) (doktorgradsveileder: Gheorghe Țițeica, studieretning: matematikk)[5] | ||
| Utdannet ved | Universitetet i București (–1920) Georg-August-Universität Göttingen[6] Gheorghe Lazăr National College[7] Mihai Viteazul National College[7] | ||
| Doktorgrads- veileder | Gheorghe Țițeica | ||
| Ektefelle | Gerda Barbilian | ||
| Nasjonalitet | Romania | ||
| Gravlagt | Cimitirul Șerban Vodă[6] | ||
| Språk | Rumensk,[8] tysk, engelsk[9] | ||
| Medlem av | Det rumenske akademi (1991)[5] | ||
| Pseudonym | Ion Barbu | ||
Ion Barbu, som var sønn av dommeren Constantin Barbilian (som hadde latinisert etternavnet sitt Barbu til Barbilian), blir ansett for å være en av de største rumenske dikterne fra det 20. århundret[10] til tross for at to diktsamlinger var alt han publiserte.
Matematikeren rediger
Allerede som gymnaselev publiserte han matematiske artikler i Gazeta matematică og studerte deretter matematikk ved Universitetet i București (1914-1921), med et avbrekk for å utføre militærtjenesten under første verdenskrig). Mellom 1921 og 1924 studerte han i Tyskland (Göttingen og Berlin) med et statsstipend. Fra 1925 til 1927 var han gymnaslærer i Giurgiu, da han ble invitert til å bli vitenskapelig assistent i București av professor Gheorghe Țițeica. Han tok sin doktorgrad i 1929, og ble professor i algebra ved Vitenskapsuniversitetet i București i 1942.[11] I 1940 og 1941 publiserte han to artikler, Zur Axiomatik der projektiven ebenen Ringgeometrien I Jahresber. Deutsch. Math.- Verein 50 (1940), og Zur Axiomatik der projektiven ebenen Ringgeometrien II Jahresber. Deutsch. Math.- Verein. 51 (1941), som inspirerte en forskerretning innen ringgeometrien som i dag forbindes med ham selv, Hjelmslev[12] og Wilhelm Klingenberg.
Dikteren rediger
Han debuterte i 1918 med diktet Ființa («Værelsen»)i tidsskriftet Literatorul, et tidsskrift ledet av dikteren Alexandru Macedonski, for deretter å publisere flere dikt i tidsskriftet Sburâtorul.
Et av hans best kjente dikt, După melci («Sneglesanking»), publiserte han først i tidsskriftet Viața Românească (1921) og deretter i diktsamlingen med samme tittel (også 1921).
Hans verker kan inndeles i tre faser: den parnassienistiske (til 1921), den baladisk-orientalske (1921–1925) og den hermetiske (etter 1925).
Politisk bekjennelse rediger
Barbu var stort sett apolitisk, med ett unntak: i 1940 meldte han seg inn i den fascistiske bevegelsen Jerngarden (som hadde lovet å gi ham et professorat hvis de kom til makten). Samme år skrev han også et hyllingsdikt til Hitler.[13]
Verker rediger
- După melci («Sneglesanking»), 1921
- Joc secund («Gjenspeilt lek»), 1930
Bibliografi rediger
Al. Piru, Istoria literaturii române, Ed. Grai și suflet, Bucureși, 1994, ISBN 973-95573-4-1
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id barbu-ion, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ^ a b bucurestiivechisinoi.ro[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.monumenteromania.ro[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.bibliotecadeva.eu[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11885700g; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11885700g.
- ^ https://bucurestiivechisinoi.ro/2021/08/o-personalitate-pe-zi-ion-barbu-poet-eseist-traducator-si-matematician/.
- ^ Alexandru Ciorănescu, Ion Barbu, Twayne Publishers, Boston, 1981. ISBN 0-8057-6432-1
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 16. august 2013. Besøkt 21. mars 2013.
- ^ http://www.ams.org/msc/51-xx.html
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. april 2014. Besøkt 30. august 2013.