Åpne hovedmenyen
Leonard Feather
Kitty Kallen and Leonard Feather swap Armenian vittles, 1945.jpg
Født13. september 1914[1]
London
Død22. september 1994[1] (80 år)
Sherman Oaks
Utdannet ved University College London
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Journalist, pianist, komponist, musikkhistoriker, jazzmusiker, musikkmanager, faglitterær forfatter, musikkjournalist, plateprodusent, musikkritiker
Nasjonalitet Storbritannia
Musikalsk karriere
Sjangerjazz
Instrumentpiano
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Leonard Geoffrey Feather (født 13. september 1914 i Hampstead i London, død 22. september 1994 i Los Angeles) var en britiskfødt jazzpianist, jazzjournalist og bokforfatter som virket i USA. Han gjestet også Norge.

Feather lærte seg jazzpiano, noe som brakte ham til USA på 1930-tallet og akkompagnerte Louis Armstrong og Jack Teagarden på såkalte allstar jamsessions arrangert av bladet Esquire.[2] Videre produserte han plater av Coleman Hawkins og Benny Carter.[3] Han bosatte seg fast i New York City fra 1939 etter å ha blitt involvert i plateutgivelser og filmkomposisjon. Feather ble en av de første jazzkritikere som syntes bebop var bra og utga i 1949 ei lita bok som het Inside bebop.[4] Hans mest kjente låt skrev han sammen med kona Jane Feather; en sakte blues som het «How Blue Can You Get», som i 1949 ble utgitt på plate og også en hit med B. B. King; hans Evil Gal Blues ble en hit med Dinah Washington.

Han var journalist i jazzmagasinet Downbeat da han i 1954 gjestet Norge som administrativ leder for ensemblet «Jazz Club USA» med sangerinnen Billie Holiday som mest kjente medlem. Hun ga da to konserter på Colosseum kino den 16. januar, hvor man også fikk høre Red Norvos trio, Buddy de Francos kvartett og kvinnetrioen til Berril Booker.[5] Feather ledet også et radioprogram med samme navn («Jazz Club USA») som ble kringkastet på Voice of America som flere nordmenn kunne lytte til.[6] Det var Leonard Feather som i 1960 brakte den svenske jazzsangerinnen Monica Zetterlund (1937–2005) til den amerikanske jazzscene.[7] Leonard flyttet til Los Angeles i 1960, og livnærte seg blant annet som fast spaltist i Los Angeles Times og ved å holde foredrag ved universiteter på vestkysten.[8] Leonard utga flere lærde verker om jazz, som Encyclopedia of Jazz (1955), From Satchmo to Miles (1972), The Passion for Jazz (1980) og The Jazz Years: Ear Witness to an Era (1986). Etter hans død, opprettet datteren et arkiv kalt The Leonard Feather Scrapbook.[9]

ReferanserRediger

  1. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Leonard Feather, w6hj4s58
  2. ^ Dette fremgår i en notis av Stein Kagge i forbindelse med Feathers bortgang (Aftenposten, den 5. oktober 1994). Kagge hadde fått denne kunnskapen på SS «Norway» i 1984, der begge var tilstede. I Fornyelsens Chet Baker fra Aftenposten, den 30. juni 1986, nevner Kagge at «Leonard Feather spurte meg for et par år siden hvordan det kunne ha seg at det først og fremst er kvinner som liker Chet Bakers sang. Noe svar hadde jeg ikke, men det skulle forundre meg om ikke også min amerikanske kritikervenn nikker anerkjennende til "Sings again"..». Det var på nevnte cruise at Feather uttalte en hyllest Thorgeir Stubø (1943–1986), ifølge Randi Hultin i Aftenposten den 10. desember 1984 og notisen Laila med mann og barn i "Lørdagssirkus".
  3. ^ Leonard Feather i Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica Online Academic Edition, i Encyclopædia Britannica Inc. Sist lest den 28. august 2013)
  4. ^ Johs. Bergh, Leonard Feather i Store norske leksikon.
  5. ^ Dette ble gjort kjent i en kort pressekonferanse på Østbanen, der Feather og Holiday ble anvist av impressario Per Gottschalk (1916–1989) og ungdomsavdelingen til Kringkastingsorkestret, ifølge Eksotisk Holiday på Østbanen i formiddag, VG den 16. desember 1954.
  6. ^ Det var Eivind Torp som meldte denne konserten i notisen Jazz Club USA–midt i Oslo! i VG den 13. januar 1954.
  7. ^ Dette ifølge Stein Kagges Opptakene som ble borte i Aftenposten den 2. juni 1996.
  8. ^ Einar Eriksen, Barrierer brytes i Bergens Tidende, 30. september 1997. Her nevner journalist Eriksen at han i 1954 hadde intervjuet Billie Holiday på Hotel Continental, da hun og Feather med musikere hadde sitt besøk i Oslo.
  9. ^ The Leonard Feather Scrapbook er lokalisert på http://www.leonardfeather.com/ Arkivert 1. oktober 2013 hos Wayback Machine. og beskriver det meste av Feathers musikk, plateproduksjon og skriveri.