Lek er aktivitet tilsynelatende uten et umiddelbart formål utover leken i seg selv. Vanligvis menes menneskers barnelek, men begrepet har også en videre betydning. Leker kan utføres alene eller sammen med andre og spiller en viktig rolle i læring og utvikling.

Barn leker med kuler. Barns lek trener og utvikler kroppen og hjernen og er avgjørende for å lære om seg selv, om andre mennesker og om verden.
Den nederlandske maleren Pieter Brueghel den eldres Barneleker fra 1560 viser et mylder av barn som leker og spiller.
Reenactment er en form for historisk rollelek for voksne. Her blir slaget ved Austerlitz i 1805 gjenskapt i 2000.

Lek er selvvalgt og selvstyrt, og selve lekeaktiviteten er viktigere enn noe eventuelt resultat: leken er sin egen belønning[1]. Lek har struktur uten å være tvunget, og krever vanligvis at de som leker er våkent tilstedeværende, men ikke under stress [2].

Etymologi

rediger

«Lek» kommer av norrønt: leikr[3] i betydningen «idrettsøvelse, dans, spill, underholdning, moro, gjøn strid»[4] Ordet er blant annet beslektet med gotisk laikan med betydningen «danse» og middelnedertysk lêken «hoppe, springe, bedrage». Falk og Torp skriver at grunnbetydningen av ordet er «bevæge sig heftig, hoppe, danse» og brukes i den betydningen om fuglers parringsritualer som i tiurleik eller orrhaneleik. Betydningen «spill og sang» kan ha utviklet seg fra betydningen «dans» eller det tilhørende akkompagnement i form av for eksempel langeleik. «Leik» brukes i deler av Norge om folkedans.[5] Kappleik brukes i betydningen konkurranse, særlig innenfor folkemusikk som landskappleiken.[6]

Lek hos barn

rediger

De aller fleste friske barn vil på en eller annen måte leke. Fra et pedagogisk eller psykologisk standpunkt har man ment at leken er nødvendig for at mennesket kan vokse og utvikle seg. Gjennom leken møter barnet verden, sin kultur og seg selv. Lek gir rom for stimulering av språksansen og intellektet, trening av kroppen og motorikken og gir nødvendig sosial trening[7]. Barneleken gir nyttig erfaring og er avgjørende for all slags læring. Leken hos barn tjener altså fra en slik synsvinkel derfor ytterst sett som trening både til å mestre hverdagen og voksenlivet.

Leker hos barn kan deles opp i fem hovedkategorier[trenger referanse]:

  1. Rollebaserte leker. Dette er barns mer eller mindre spontane lek der de inntar bestemte roller. Det skjer gjennom rolleleker som cowboy og indianer, mamma, pappa, barn eller butikk. Disse kan sees som forberedelse til den voksne verden. En stor del av innholdet i rolleleker er forhandlingene om lekens innhold og utvikling.
  2. Regelstyrte leker. Disse omfatter blant annet gjemmeleker som boksen går, fangeleker som sisten, siste par ut, ballspill som kanonball og fotball samt mange selskapsleker. Felles for de regelstyrte lekene er at de har faste regler som ikke er til konstant forhandling. Se også spill.
  3. Konstruksjonsleker. Dette er for eksempel å leke med lego og byggeklosser, bygge huler og olabiler, eksperimentere med materialer eller å tegne.
  4. Fysisk betonte utfordringer. Slike kroppsleker kan være å gynge, klatre i trær, snurre rundt, rulle og stupe kråke.
  5. Samleleker. Dette omfatter å sortere, bytte og oppbevare forskjellige gjenstander som steiner, samlekort, glansbilder, frimerker og så videre. Se også hobby.

Lek hos voksne

rediger

En stor mengde fenomener og aktiviteter i samfunnet som ikke er direkte produktive eller matnyttige, men som utføres først og fremst for fornøyelsens skyld, kan i videste forstand kalles lek. Dette gjelder også voksne. De voksnes lek kan omfatte sport, spill og konkurranser, men også hobbyer, sosialt samvær og kulturelle uttrykk i alt fra rollespill og dans til drikkeleker der en skal drikke alkohol fortere eller mer enn andre (se også selskapslek).

Erik Lerdahl, forfatter av boka Slagkraft. Håndbok i idéutvikling Arkivert 24. oktober 2007 hos Wayback Machine., fremhever at lek hos voksne også godt kan ha et bevisst formål med tanke på å skape ny forståelse og nye ideer. Man kan bevisst leke med en rolle for å få økt forståelse av den rollen eller man kan leke med et tema for å få økt forståelse for temaet og utvikle nye ideer. Leken krever samtidig at man hengir seg full og helt til aktiviteten, og for mye fokus underveis på at leken skal være produktiv eller matnyttig vil fort hemme leken i sin natur.

Seksuell lek

rediger

Lek hos dyr

rediger
 
Hund leker med en ball.

Lek forekommer også hos dyr,[8] ikke bare blant høyerestående virveldyr, der den i hovedsak har samme funksjon som hos menneskene, nemlig å trene og utvikle kroppen og hjernen samt å lære ferdigheter, bli kjent med omgivelsene og erfare verden. Lek blant dyr kan tyde på utviklet empati overfor andre arter, slik som bavianer som erter kyr ved å dra dem i halen. Imidlertid synes det meste av lekeadferd å ha sosial eller evolusjonær hensikt, for eksempel ved å leke med unger til foreldre som er høyt oppe i hierarket eller slåssing med jevnaldrende for å sikre seg en slik stilling senere i livet. Lek kan også være risikofylt, for eksempel galopperer unge steinbukker tvers over bratte fjellheng, en øvelse som kan komme til nytte ved senere flukt fra rovdyr. Delfiner benytter lek både som kampadferd og ren adspredelse, det samme gjelder andre hvalarter. Dyr i fangenskap avsetter mer tid på lek enn dyr i det fri.

Også noen fugler, reptiler og amfibier viser adferd som indikerer lek, mens den blant bløtdyr bare er kjent hos blekkspruter.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Olofsson 1992:35
  2. ^ Peter Grays definisjon i Psychology today
  3. ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 12. oktober 2018. 
  4. ^ De Caprona, Y. (2013). Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet. Kagge.
  5. ^ Falk, Hjalmar (1903). Etymologisk Ordbog over det norske og det danske Sprog. Kristiania: Aschehoug. s. 450. 
  6. ^ https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+kappleik&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge
  7. ^ Peter Gray
  8. ^ Geoffrey North (5. januar 2015). «The Biology of Fun and the Fun of Biology». Current Biology (på engelsk). Current Biology. 25 (1). doi:10.1016/j.cub.2014.09.006. Besøkt 12. januar 2015. 

Litteratur

rediger
Lek generelt
  • Joner, Tone og Boysen, Beth (1998): Inneleker for barna
  • Huizinga, J. (1955): Homo ludens; a study of the play-element in culture. Boston, Beacon Press.
  • Jenkinson, Sally (2001): The Genius of Play. Hawthorn Press
  • Olofsson, Birgitta Knutsdotter 1992: "Lek för livet", i: Fataburen. Nordiska museets årsbok 1992
  • Sutton-Smith, B. (1997): The ambiguity of play. Cambridge, Mass., Harvard University Press.
Lek hos dyr

Eksterne lenker

rediger