Barns lek

maleri av Pieter Brueghel den eldre

Barns leker er et oljemaleri av den nederlandske renessansemaleren Pieter Bruegel d.e.. Det ble malt i 1560 og befinner seg i dag på Kunsthistorisches Museum i Wien. Maleriet nevnes første gang i 1594 da erkehertug Ernst kjøper det inn, seinere av Karel van Mander i 1604[1].

Barns lek
Barns lek
KunstnerPieter Bruegel d.e.
Sjangersjangerkunst
År 1560
TeknikkOljemaleri
Dimensjoner118 × 161 cm
PlasseringKunsthistorisches Museum
Material(er)oljemaling, panel

Beskrivelse rediger

Maleriet viser et bytorg, med en elv og landsbygd på venstre side og en bygate som strekker seg ut i horisonten på høyre side. Over alt, inkludert inntil og inni bygningene, ses barn i intens utfoldelse.

De omtrent to hundre barna på maleriet er i alder fra småbarn til ungdommer, og er konsentrert opptatt med en stor mengde - rundt 80 - ulike leker. Scenen er nærmest overbefolket og lekene nesten encyclopedisk skildret. Selv i det roligere øverste venstre hjørnet av maleriet finner vi barn som bader i elva. Bildet har ikke noen enhetlig fortelling, men inviterer tvert i mot til å la øynene vandre fra den ene vesle scenen til den neste. Slik likner det på flere andre Bruegel-verk, for eksempel Kampen mellom karneval og faste og Nederlandske ordspråk.

Lekene som er avbildet tilhører mange årstider, fra våren og sommerens badeaktiviteter, lekebryllup og sankthansbål, til vinterens kakemenn (sannsynligvis en type nederlandske duivekater).

Tolkning og betyding rediger

Bruegels verk har vært tillagt en mengde ulike betydninger, og har vært tolket på mange ulike måter. Enkelte har ment at det antagelig var det første i en planlagt serie som skulle representere menneskehetens aldre, der Barns leker i så fall ville representert barndommen[2]. Noen ser altså maleriet som et symbolsk verk. Det kan i så fall tolkes negativt, som en fortelling om menneskehetens unyttige og umoralske lek, eller det kan tolkes mer positivt. Andre har tvert i mot tolket maleriet som en form for et "konversasjonsverk", ment for å invitere til sosial samtale i nederlandske kjøpmannshjem[3].

På grunn av detaljrikdommen i verket har Barns lek vært en uvurderlig kilde til kulturhistorisk kunnskap om barns lek i middelalderens Europa.

Lekene rediger

Fra nederst til venstre kan lekene identifiseres som følger:

Nummer Bilde Lek
01   Dukkelek
02   Leke messe
03   Vannpistol, skyte vann på en fugl
04   Maskering, utkledning
05   Huske
06   Klatre på gjerde
07   Håndstående
08   Knutelek
09   Stupe kråke
10   Å ride på gjerde
11   Jonsokbryllup. Denne leken er plassert midt i bildet, og skildrer de (leke)barnebryllupene som har vært en vanlig folketradisjon i store deler av Europa, ofte markert ved midtsommer.
12   Løpe gjennom sparkende bein
13   Blindebukk
14   Leke med fugler
14b   Kurvfletting
15   Såpebobler
16  
17   Terningspill
17b   Lekedyr på snor
18   Knokler. Svært gammelt spill, muligens en forløper til ulike former for terningspill, knyttet til slaktetida, da man kunne få tak i knokler fra slaktedyrenes ankler.
19   Lekedåp
20   Morra, en håndlek beslektet med Stein, saks, papir
21   Piñata. En pappmasjefigur dekorert på utsiden og fylt med overraskelser på innsiden.
22   Stylter
23   Hoppe bukk
24  
25   Bære gullstol
26   Lekehest
27   Leke med avføring
28   Instrumenter
29   Tønnehjul. Vanlig over hele verden, i lange tider
30   Rope inn i en tønne
31   Tønnehjul med bjeller
32   Tønneriding
33  
34   Kakemann, assosieres gjerne med jul
35  
Nummer Bilde Lek
36   Ballong (laget av griseblære)
37   Hvor mange? Barnet må gjette hvor mange fingre han ble slått med
38   Leke butikk
39   Lek med kniver, Kappe land
40  
41   Lugging
42   Insektfanging
43  
44   Klinkekuler
45   Myntkast
45b   Snurre hatt på pinne
46   Prosesjon
47  
48   Gjettelek
49  
50   Sanglek
51   Sankthansbål
52   Ridelek
53  
54   Gjemsel
55  
56   Bryting
57  
58  
59   Bowling
60   Stafett
61   Valnøttspill
62   Stylter
63  
64   Balansering
65   Skuespill
66   Snurrebass
67   En lek med (muligens skole-)sekker.
68  
69   Gjettelek
70   Urinering
71   Bocce
72   Piruetter
73   Treklatring
74   Svømming
75   Stuping
76   Griseblære som flytehjelp
77   Kongen på haugen
78   Sandslott
79   Turnering
80   Rangle

Referanser rediger

  1. ^ Orrock 2012:24
  2. ^ G. Arpino & P. Bianconi, L'opera completa di Bruegel, Rizzoli (1967)
  3. ^ Orrock :20

Litteratur rediger

  • Arpino og Bianconi 1967: L'opera completa di Bruegel, Rizzoli
  • Orrock, Amy 2012: Homo ludens: Pieter Bruegel's Children's games and the humanist educators, JHNA 4:2