Piñata
En piñata er en figur sammensatt av flere lag med papir og leire. I katolsk kristendom representerer denne de syv dødssynder. En stav til å ødelegge disse med skal representere Guds styrke. Når man ødelegger en piñata, så vil det falle ut frukt og godterier som den er fylt med.
Man regner med at opprinnelsen til piñata kommer fra Kina. Ved den kinesiske nyttårsfeiringen ble det laget en papirfigur som var fylt med fem forskjellige typer frø. Marco Polo førte denne skikken til Europa. I Italia fikk den navnet pignatta og der fikk den en religiøs betydning i forbindelse med fastetiden. Den religiøse skikken ble videreført i Spania og kom til Amerika allerede på 1500-tallet. En tradisjonell piñata har en stjerneform med sju spisser. Hver av spissene representerer en dødssynd. I dag har imidlertid piñataer ofte form som helt andre ting.
En del steder er det vanlig å ødelegge en piñata rundt juletider og feiringen av Las Posadas i tillegg til fødselsdagsfeiring for barn. Dette er særlig utbredt i Latin-Amerika.
Når man ødelegger en piñata, er det vanlig å synge følgende:
- Dale, dale, dale,
- No pierdas el tino
- Porque si lo pierdes
- pierdes el camino.
- Dale, dale, dale
- Dale y no le dio
- Quítenle la venda
- ¡Porque sigo yo!
- ¡Se Acabó!
- ¡Sigo yo!
En spesiell grunn til at piñata knyttes spesielt til Mexico kommer fra prekolumbianske aztekiske ritualer med leirepotter. En versjon er representert med regnguden Tlaloc. Leirpottene ble dekorert og fylt opp med vann. Lyden av treff når man slo potten representerte torden og vannet som rant ut representerte regnbyger. En annen versjon var representert med krigsguden Huitzilopochtli og den aztekiske kalenderens syklus. Ved slutten av året og for å komme det nye året i møte, ble en leirpotte dekorert med fjær og fylt med smykker, hengt opp på en stav for å bli slått med en trepinne.
«Å slå katten av tønnen» rediger
Den katolske tradisjonen med pinata lever videre i moderne dansk tradisjon: I Danmark er «å slå katten av tønnen» en viktig del av fastelavnsfeiringen. «Tønnen» er i vår tid fylt med godteri, ikke en katt som skikken var tidligere, og den som slår tønnen så godteriet tømmes ut, kåres til «kattekonge» eller «kattedronning».
