Leif Jørgensen (professor)
Leif Jørgensen (født 28. august 1926 i Meråker, død 14. september 2015 på Nøtterøy) var en norsk lege og professor ved Universitetet i Tromsø.
| Leif Jørgensen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. aug. 1926[1] | ||
| Død | 14. sep. 2015[1] (89 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han studerte medisin i Uppsala og fikk sin spesialutdannelse i patologi ved Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Han begynte tidlig med forskning innen hjerte-kar-sykdommer. Spesielt arbeidet han med mekanismer for åreforkalkning og blodpropp. Bruken av blodfortynnende medisin som mange bruker i dag, er i stor grad utviklet på basis av den grunnforskning som Jørgensen publiserte i 1967. Han fikk professor Kreybergs pris for beste norske vitenskapelige arbeid i patologi i 1972.
Leif Jørgensen ble ansatt som professor ved Universitetet i Tromsø i 1972 og var en av pionerene i oppbyggingen av universitetet og legeutdannelsen der. Han var sentral i oppbyggingen av Nord-Norges første patologiavdeling ved det nåværende universitetssykehuset i Tromsø. Legeutdanningen og fagmiljøene innen diagnostikk, behandling og forskningi Tromsø hviler på det fundamentet som Jørgensen sammen med andre bygde opp fra 1970-tallet.
Etter en tid ved Rikshospitalet kom han tilbake til Tromsø i 1992 som den første professor i rettsmedisin, en stilling som han hadde til han gikk av med pensjon.
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Leif_Jørgensen_-_norsk_lege[Hentet fra Wikidata]