Åpne hovedmenyen
Leif Brønn
Født1918
Død13. august 1976
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kompani Linge
Utmerkelser St. Olavsmedaljen to ekegrener

Leif Brønn (født 1918, død 13. august 1976Hamar[1]) var en norsk motstandsmann i Kompani Linge og offiser. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig.

Brønn var fra Nordli i Nord-Trøndelag. Før andre verdenskrig studerte han medisin.[2]

Under krigen tok Brønn seg til Sverige og videre til Storbritannia. Han ble med i Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge, og deltok i flere aksjoner i det okkuperte Norge.

Han var med i Lofotraidet i mars 1941.[2] I 1942 deltok han i Operasjon Tårnfalk. Sammen med Per Getz og Thorleif Grong ble han i september 1942 satt over til Norge av Shetlandsgjengen for å sabotere gruvene til Fosdalens Bergverk i Malm, der det ble tatt ut jernmalm. Anlegget ble sprengt 5. oktober.[3] Ved andre aksjoner ble han sluppet i fallskjerm over bestemmelsesstedet.[4] I oktober og november 1943 deltok han sabotasjeaksjoner mot Thamshavnbanen.[5] Fra oktober 1944 var han med som radiooperatør i underoperasjonen Lamplight, en del av den større Operasjon Sunshine.[6][7]

Etter verdenskrigen fortsatte Brønn med en militær karriere og endte som oberstløytnant. Han tjenestegjorde blant annet i Tysklandsbrigaden.[8]

Brønn ble dekorert med St. Olavsmedaljen med to ekegrener.[9]

ReferanserRediger

  1. ^ Dødsannonse, Aftenposten, morgenutgaven 14. august 1976, s. 13, jf. nekrolog Aftenposten, morgenutgaven 18. august 1976, s. 19.
  2. ^ a b «De tre i Linge-gruppen», Namdalsavisa, 6. oktober 2012, s. 22.
  3. ^ «Oktober-dramaet i 1942» Arkivert 13. november 2012 hos Wayback Machine., Namdalsavisa, 6. oktober 2012.
  4. ^ Egner, Arne F.: BBC: "Kanonen spiller Chopin". Flybårne forsyninger til Milorg i Norge 1940–1945, Lysaker: A.F. Egner, 1997, s. 38 og 39.
  5. ^ Bombing eller sabotasje, Orkanger historie.
  6. ^ Kompani Linge. 2 bind, Oslo: Gyldendal, 1948, s. 201f.
  7. ^ Poulsson, Jens-Anton: Aksjon Vemork. Vinterkrig på Hardangervidda, Oslo: Gyldendal, 1982, s. 116.
  8. ^ «Sprengningsgruppen», Historie og kulturlandskap
  9. ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 197 og 203.

Eksterne lenkerRediger