Lee Konitz
Nylig avdød: Artikkelen handler om en person som døde nylig. Slike biografier kan bli hyppig endret og oppdatert. Les som vanlig Wikipedia med kritisk sans. |
| Lee Konitz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. oktober 1927[1][2][3][4] Chicago[5][2] | ||
| Død | 15. april 2020[2][6][7] (92 år) Greenwich Village[7] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, saksofonist[2], jazzmusiker |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Utmerkelser | Paul Acket Award |
||
Lee Konitz (født 13. oktober 1927 i Chicago, død 15. april 2020 i New York City) var en amerikansk jazzmusiker (saksofon) og komponist. Konitz var en av jazzens betydeligste saksofonister i årene omkring 1950. Han er forbundet med cool jazz.
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Konitz var sønn av jødiske av russisk og østerriksk bakgrunn. I 1938, da han var elleve år gammel, kjøpte han sin første klarinett og gikk inn i en selvstudiemetode.[trenger referanse] Året etter gikk han over tenorsaksofon, så var han, i tenårene altsaksofonist sammen med Teddy Powell og Jerry Wald, før han studerte i to år på Roosevelt College.[trenger referanse]
MusikerkarriereRediger
Den Benny Goodman-inspirerte unge Konitz spilte med Jerry Wald og Claude Thornhills Orchestra i 1947. Hans berømmelse ligger dog i at han, gjennom samarbeid med Lennie Tristanos sekstett (1949) og Miles Davis' utgivelse Birth of the Cool (1948–50), var sentral i dannelsen av cool jazz.[trenger referanse]
Han samarbeidet mye med Warne Marsh og Stan Kentons orkester utover 50-tallet, og nøt anseelse for å ha utviklet sin egen stil, i en tid da mange kopierte Charlie Parker.[trenger referanse] Etter en pause rundt 1960 ga han ut spontanjazz med Elvin Jones (Motions, 1961), og utviklet seg i datidens frijazz-retning, jf. utgivelsene Lee Konitz Duets (1967). Siden 1975 leder av nimannsgruppa Nonet.
Han turnerte regelmessig i Europa. På 1980-tallet gjestet han jazzmiljøer i Danmark (Danske Jazzpar Prize, 1992) og i Norge, spesielt jazzlinja (NTNU), med innspill til den norske New Cool Quartet (1982) og senere turne og plateutgivelser (1993). Han deltok på Oslo Jazzfestival senest i 2005, og ble i USA av Down Beat årets jazzmusiker i 2001.
I august 2012 spilte Konitz på Blue Note i Greenwich Village som del av Enfants Terribles, i et samarbeid med Bill Frisell, Gary Peacock og Joey Baron. Kort etter sin 87. fødselsdag i 2014 spilte han tre kvelder på Cafe Stritch i San Jose i California med Jeff Denson Trio.[8]
Konitz døde på Lenox Hill Hospital i New York City den 15. april 2020 etter å ha blitt diagnostisert med lungebetennelse som skyldtes Covid-19.[9]
ReferanserRediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, 29. apr. 2014
- ^ a b c d https://www.francemusique.fr/emissions/open-jazz/hommage-a-lee-konitz-83016, 6. mai 2020
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Lee Konitz, konitz-lee
- ^ Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Lee Konitz, w65v1564
- ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
- ^ WBGO, 16. apr. 2020, Lee Konitz, engelsk, Lee Konitz, Alto Saxophonist Who Exemplified Jazz's Imperative to Make It New, Is Dead at 92, https://www.wbgo.org/post/lee-konitz-alto-saxophonist-who-exemplified-jazzs-imperative-make-it-new-dead-92#stream/0
- ^ a b https://syncopatedtimes.com/jazz-innovator-lee-konitz-has-died-of-covid-19-at-age-92/
- ^ San Jose Mercury News, 16. oktober 2014.
- ^ Bebco, Joe. «Jazz innovator Lee Konitz has died of Covid-19 at age 92». Besøkt 15. april 2020.
LittteraturRediger
- Hamilton, Andy and Konitz, Lee (2007), Lee Konitz: Conversations on the Improviser's Art, University of Michigan Press, ISBN 0472032178.