Lee Konitz
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Lee Konitz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. oktober 1927 (91 år) Chicago | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, saksofonist, jazzmusiker | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelse | Paul Acket Award | ||
Lee Konitz (født 13. oktober 1927 i Chicago) er en amerikansk jazzmusiker (saksofon) og komponist. Den Benny Goodman-inspirerte unge Konitz begynte med klarinett og spilte med Jerry Wald og Claude Thornhills Orchestra i 1947. Hans berømmelse ligger dog i at han, gjennom samarbeid med Lennie Tristanos sekstett (1949) og Miles Davis' utgivelse Birth of the Cool (1948–50), var sentral i dannelsen av cool jazz.
Han samarbeidet mye med Warne Marsh og Stan Kentons orkester utover 50-tallet, og nøt anseelse for å ha utviklet sin egne stil, i en tid da mange kopierte Charlie Parker. Etter en pause rundt 1960, ga han ut spontanjazz med Elvin Jones (Motions, 1961), og utvilket seg i datidens frijazz-retning, jf. utgivelsene Lee Konitz Duets (1967). Siden 1975 leder av nimanns-gruppa Nonet.
På 1980-tallet gjestet han jazzmiljøer i Danmark (Danske Jazzpar Prize, 1992) og i Norge, spesielt jazzlinja (NTNU), med innspill til den norske New Cool Quartet (1982) og senere turne og plateutgivelser (1993). Deltok på Oslo Jazzfestival senest i 2005, og ble i USA av Down Beat årets jazzmusiker i 2001.