Lee Konitz

amerikansk komponist
Lee Konitz
Lee Konitz Bad Mergentheim.JPG
Født13. oktober 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Chicago[5][2]Rediger på Wikidata
Død15. april 2020[2][6][7]Rediger på Wikidata (92 år)
Greenwich Village[7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, saksofonist[2], jazzmusikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Paul Acket AwardRediger på Wikidata

Lee Konitz i Aarhus, 2014

Lee Konitz (født 13. oktober 1927 i Chicago, død 15. april 2020 i New York City) var en amerikansk jazzmusiker (saksofon) og komponist. Konitz var en av jazzens betydeligste saksofonister i årene omkring 1950. Han er forbundet med cool jazz.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Konitz var sønn av jødiske av russisk og østerriksk bakgrunn. I 1938, da han var elleve år gammel, kjøpte han sin første klarinett og gikk inn i en selvstudiemetode.[trenger referanse] Året etter gikk han over tenorsaksofon, så var han, i tenårene altsaksofonist sammen med Teddy Powell og Jerry Wald, før han studerte i to år på Roosevelt College.[trenger referanse]

MusikerkarriereRediger

Den Benny Goodman-inspirerte unge Konitz spilte med Jerry Wald og Claude Thornhills Orchestra i 1947. Hans berømmelse ligger dog i at han, gjennom samarbeid med Lennie Tristanos sekstett (1949) og Miles Davis' utgivelse Birth of the Cool (1948–50), var sentral i dannelsen av cool jazz.[trenger referanse]

Han samarbeidet mye med Warne Marsh og Stan Kentons orkester utover 50-tallet, og nøt anseelse for å ha utviklet sin egen stil, i en tid da mange kopierte Charlie Parker.[trenger referanse] Etter en pause rundt 1960 ga han ut spontanjazz med Elvin Jones (Motions, 1961), og utviklet seg i datidens frijazz-retning, jf. utgivelsene Lee Konitz Duets (1967). Siden 1975 leder av nimannsgruppa Nonet.

Han turnerte regelmessig i Europa. På 1980-tallet gjestet han jazzmiljøer i Danmark (Danske Jazzpar Prize, 1992) og i Norge, spesielt jazzlinja (NTNU), med innspill til den norske New Cool Quartet (1982) og senere turne og plateutgivelser (1993). Han deltok på Oslo Jazzfestival senest i 2005, og ble i USA av Down Beat årets jazzmusiker i 2001.

I august 2012 spilte Konitz på Blue Note i Greenwich Village som del av Enfants Terribles, i et samarbeid med Bill Frisell, Gary Peacock og Joey Baron. Kort etter sin 87. fødselsdag i 2014 spilte han tre kvelder på Cafe Stritch i San Jose i California med Jeff Denson Trio.[8]

Konitz døde på Lenox Hill Hospital i New York City den 15. april 2020 etter å ha blitt diagnostisert med lungebetennelse som skyldtes Covid-19.[9]

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 29. apr. 2014
  2. ^ a b c d https://www.francemusique.fr/emissions/open-jazz/hommage-a-lee-konitz-83016, 6. mai 2020
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Lee Konitz, konitz-lee
  4. ^ Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Lee Konitz, w65v1564
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  6. ^ WBGO, 16. apr. 2020, Lee Konitz, engelsk, Lee Konitz, Alto Saxophonist Who Exemplified Jazz's Imperative to Make It New, Is Dead at 92, https://www.wbgo.org/post/lee-konitz-alto-saxophonist-who-exemplified-jazzs-imperative-make-it-new-dead-92#stream/0
  7. ^ a b https://syncopatedtimes.com/jazz-innovator-lee-konitz-has-died-of-covid-19-at-age-92/
  8. ^ San Jose Mercury News, 16. oktober 2014.
  9. ^ Bebco, Joe. «Jazz innovator Lee Konitz has died of Covid-19 at age 92». Besøkt 15. april 2020. 

LittteraturRediger