Lee De Forest
Lee De Forest (født 26. august 1873 i Council Bluffs i Iowa i USA, død 30. juni 1961 i Hollywood) var en amerikansk oppfinner som tok ut ikke mindre enn 300 patenter.
Lee De Forest | |||
---|---|---|---|
Født | 26. aug. 1873[1][2][3][4] Council Bluffs | ||
Død | 30. juni 1961[1][2][3][5] (87 år) Hollywood | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, oppfinner, filmregissør, elektroingeniør, filmprodusent, radio technician, ingeniør | ||
Utdannet ved | Yale University Yale School of Engineering & Applied Science Northfield Mount Hermon School Sheffield Scientific School | ||
Doktorgrads- veileder | Josiah Willard Gibbs | ||
Ektefelle | Nora Stanton Blatch Barney (1908–1911) Marie Mosquini (1930–1961) Lucille Sheardown (1906–1906) | ||
Far | Rev. Henry Swift de Forest[6] | ||
Mor | Anna Margaret Robbins[6] | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | San Fernando Mission Cemetery | ||
Medlem av | American Association for the Advancement of Science[7] | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Edison-medaljen (1946)[8]
Elliott Cresson-medaljen (1923)[9] IEEEs æresmedalje (1922)[10] National Inventors Hall of Fame (1977)[11] Æreslegionen Stjerne på Hollywood Walk of Fame Æres-Oscar (tema for: Den 32. Oscar-utdelingen) John Scott Award (1929)[12] | ||
De Forest fikk blant annet patent på en forbedring av radiorøret som fikk navnet Audion, i dag bedre kjent som trioder, i 1907. De Forest sa selv at han ikke visste hvorfor det virket, det virket bare. Denne trioden ble revolusjonerende for utviklingen av elektroniske forsterkere da den kunne ta et svakt elektrisk signal og forsterke det.
På grunn av dette patentet regnes De Forest som en av elektronikkalderens fedre, da audion-radiorøret fikk stor betydning for den omfattende utbredelsen av elektronikk.
I 1919 fikk De Forest patent på noe han kalte De Forest Phonofilm, det første av flere patenter på filmlyd. Lyd ble tatt opp direkte på filmen i parallelle linjer, og selv om oppfinnelsen ble dårlig mottatt til å begynne med, skulle den få stor innvirkning på filmindustrien fra 1920-årene og framover.
For sin innsats for lydfilmen ble De Forest tildelt en æres-Oscar i 1959/60, og han fikk også en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Lee de Forest, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lee-de-Forest, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Lee de Forest, Munzinger IBA 00000019057, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 14206[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Lee de Forest, Proleksis enciklopedija-ID 17000[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.fi.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.invent.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ thejohnscottaward.github.io[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- IEEE History Center Lee De Forest
- National Inventors Hall of Fame's Lee De Forest
- leedeforest.org: Lee De Forest
- Eugenii Katz Lee De Forest
- PBS film om Lee De Forest Audion [ Quicktime ]