Lavdose naltrexon
Lavdose naltrexon (LDN) beskriver off-label bruk av legemiddelet naltrexon i lave doser, hvor det blir brukt for å lindre eller stoppe utviklingen på en lang rekke autoimmune sykdommer, som for eksempel multippel sklerose (MS).
Naltrexon blir vanligvis foreskrevet for opioidavhengighet eller alkoholisme, ettersom det er en sterk antagonist for opioid. Terapautisk dosering for LDN ligger på mellom 1,5 mg og 4,5 mg. Foreløpige undersøkelser tyder på at lavdose naltrexon kan være nyttig for å hindre toleranse og avhengighet av opioider når den kombineres med bruk av et opioid,[1] for å redusere abstinensene av opioidavvenning,[2] eller for å lindre symptomer på fibromyalgi.[3] Det må likevel mer forskning til før legemiddelet kan anbefales for klinisk bruk.
Det har også blitt satt frem pseudovitenskaplige påstander om effekt i behandling av en rekke sykdommer som kreft og HIV, men dette har ikke blitt støttet av kliniske studier.[4] Slik behandling har blitt mye promotert på nettsteder til organisasjoner som forsvarer bruken.[5]
Bakgrunn rediger
Naltrexon er en antagonist på opioid reseptorene som betyr den vil binde seg til opioidreseptorene i cellene. Disse reseptorene binder endogene smertestillende forbindelser som endorfiner, samt opioider som morfin. Naltrexon vil også motvirke virkningene av heroin (som syntetiseres fra morfin) og har vist seg nyttig for å lindre opioidavhengighet. Offentlige myndigheter som den amerikanske Food and Drug Administration (FDA) har godkjent bruk av naltrexon for behandling av kronisk opioidavhengighet og narkotikaavrusning.[6]
Vitenskapelig forskning rediger
Det finnes ingen publiserte studier som rettferdiggjør klinisk bruk, men pilotprosjekter har foreslått videre forskning.[4]
Mange har tatt til orde for bruk av LDN til behandling av MS basert på anekdotiske bevis, men fordeler hos pasienter som har brukt LDN har ikke blitt evaluert i store studier. Et pilotprosjekt utført ved University of San Francisco rapporterte en betydelig økning i livskvalitet når det gjaldt mental helse, men forskerne bemerket at frafallet i undersøkelsen reduserte dens statistisk styrke.[6][7] Påstander fra noen enkeltpersoner om at LDN er en «kur» eller en «vidundermedisin» for mange sykdommer kommer ikke fra forskning, og LDN blir derfor ansett som en uprøvd behandling og bør derfor ikke brukes i stedet for mer utprøvde behandlingsformer, til tross for hva enkelte nettsider hevder.[6]
Amerikanske National Multiple Sclerosis Society påpeker at det trengs mer nøyaktige studier før det kan bekreftes at LDN har en positiv effekt på MS-symptomer eller det i det hele tatt er trygt å bruke.[5] Britiske National Health Service har konstatert at det ikke finnes nok bevis for effektiviteten av LDN til å støtte behandling av MS med det, og at slik bruk i Storbritannia i så fall vil være ulisensiert.[8]
Det har også vært forsket på bruk av LDN i behandling av Crohns sykdom, fibromyalgi og autisme, men denne forskningen er i svært tidlige faser og kan for øyeblikket ikke rettferdiggjøre klinisk bruk.[4] Foreløpig har et lite pilotprosjekt funnet en reduksjon i symptomer på fibromyalgi.[3]
Ultralave doser naltrexon kan reversere eller forebygge utvikling av toleranse for opioider, og man forsker på slik bruk i det eksperimentelle legemiddelet Oxytrex som kombinerer agonisten oksykodon med en ultralav dose naltrexon.[1] Det finnes bevis på at svært lave doser av opioidantagonister som naltrexon reduserer alvorlighetsgraden av opioidavvenning.[2]
Kjent virkningsmekanisme rediger
Effekten av lavdose naltroxen er at den reverserer eller forebygger utviklingen av toleranse for opioider grunnet sitt nære slektsskap til filamin A.[9] Interaksjonen mellom naltrexon og mikrogliacellene i sentralnervesystemet resulterer i en reduksjon av proinflammatoriske cytokiner samt nevrotoksiske superoksider, og antas å være grunnen til stoffets gunstige effekter hos personer som lider av fibromyalgi.[3]
Pseudovitenskapelige påstander rediger
I tillegg til den kjente vitenskapelige bruken blir av lavdose naltrexon er det en rekke nettsteder som fronter pseudovitenskapelig bruk (som for eksempel går ut på at kroppen skal øke beredskapen til immunforsvaret) mot et bredt spekter av sykdommer som kreft, HIV og lupus med flere.[10] Ifølge Steven Novella, en kjent skeptiker fra New England Skeptical Society og professor ved Yale University School of Medicine, støttes ikke slike virkninger av klinisk forskning. Novella mener også at bruk av LDN til å behandle sykdommer med immun dysfunksjon (f.eks. HIV) og autoimmune sykdommer i tillegg kan være motstridende, ettersom en forbedring av immunforsvaret faktisk kan gjøre slike sykdommer verre. Han skriver også at det bør være et varselflagg når man hevder å kunne behandle en lang rekke sykdommer som har forskjellige årsaker med ett enkelt medikament, ettersom han mener det trolig vil være for godt til å være sant.[4]
Foreslått virkningsmekanisme rediger
Opioidreseptorer kan ha andre bruksområder i kroppen enn bare for å skape smerte, og på grunnlag av dette har tilhengerne av LDN valgt det som en behandling for de utvalgte sykdommene. De hevder at økt produksjon av endorfiner kan hjelpe mot smerter, spasmer, trøtthet, tilbakefall og andre symptomer.[5] Disse påstandene er imidlertid ikke ennå støttet av betydelig klinisk forskning.[4]
Referanser rediger
- ^ a b Webster LR (2007). «Oxytrex: an oxycodone and ultra-low-dose naltrexone formulation». Expert Opin Investig Drugs. 16 (8): 1277–83. PMID 17685875. doi:10.1517/13543784.16.8.1277.
- ^ a b Mannelli P, Gottheil E, Van Bockstaele EJ (2006). «Antagonist treatment of opioid withdrawal translational low dose approach». J Addict Dis. 25 (2): 1–8. PMID 16785213. doi:10.1300/J069v25n02_01.
- ^ a b c Ngian GS, Guymer EK, Littlejohn GO (2011). «The use of opioids in fibromyalgia» (PDF). Int J Rheum Dis. 14 (1): 6–11. PMID 21303476. doi:10.1111/j.1756-185X.2010.01567.x.
- ^ a b c d e Novella, Steven. «Low Dose Naltrexone – Bogus or Cutting Edge Science?». Besøkt 5. juli 2011.
- ^ a b c Bowling, Allen C. «Low-dose naltrexone (LDN) The «411» on LDN». National Multiple Sclerosis Society. Arkivert fra originalen 29. september 2009. Besøkt 6. juli 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. september 2009. Besøkt 20. februar 2013.
- ^ a b c Bourdette, Dennis. «Spotlight on low dose naltrexone (LDN)». US Department of Veteran Affairs. Arkivert fra originalen 25. februar 2012. Besøkt 5. juli 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. februar 2012. Besøkt 20. februar 2013.
- ^ Giesser, Barbara S. (2010). Prrimer on Multiple Sclerosis. New York: Oxford University Press US. s. 377. ISBN 978-0-19-536928-1.
- ^ Smith, Katie. «What is the evidence for low dose naltrexone for treatment of multiple sclerosis?». National electronic Library for Medicines, National Health Service. Arkivert fra originalen 3. februar 2012. Besøkt 24. oktober 2011. «Arkivert kopi». Archived from the original on 3. februar 2012. Besøkt 20. februar 2013.
- ^ Burns LH, Wang HY (2010). «PTI-609: a novel analgesic that binds filamin A to control opioid signaling». Recent Pat CNS Drug Discov. 5 (3): 210–20. PMID 20726836.
- ^ Gluck, David. «NCI Needs to Get Over Its Alternative Treatment Bias». Besøkt 30. mars 2012.
Eksterne lenker rediger