Laurents Hallager
Laurents Hallager (født 1777, død 1825) var en norsk lege som praktiserte i Bergen og også drev språkstudier.
| Laurents Hallager | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. nov. 1777[1] | ||
| Død | 2. feb. 1825[1] (47 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, lege, skribent, leksikograf | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Laurents Hallager stammet fra en dansk familie, men vokste opp i Bergen. Han studerte i København og tok medisinsk embetseksamen i 1804 og doktorgraden i 1805.[2]
Før han var 25 år gammel, hadde han utgitt Fransk Sproglære, tilligemed Læse- og Stiløvelser og leseboken Lecture amusante et instructive, og deretter Norsk Ordsamling eller Prøve af Norske Ord og Talemaader med rundt 7.000 særnorske ord, samt flere bygdemålsviser - flere av Edvard Storms «døleviser». I forordet skrev Hallager at han ønsket å berike «det fælleds Skrivtsprog» Dette regnes i dag som den første norske dialektordboken,[3] der han var innom tanken at det norske «Bondemaal» bare manglet «Dyrkning ved Skrivter for at blive et selvstændigt Sprog ligesaa vel som hine», dvs. dansk og svensk.[4]
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bondevik, Jarle: «Laurents Hallager» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 8. juni 2022 fra [1]
- ^ Edvard Beyer m.fl.: «Fra Wergeland til Vinje», Norges litteraturhistorie (s. 30), Cappelens forlag, ISBN 82-02-02993-7
- ^ «Laurents Hallager», Allkunne
Kilder rediger
- E. Hem: «Laurents Hallager – lege og språkmann». Tidsskrift for Den norske legeforening, nr. 15, 2004.