Cand.med.
Cand.med. (Candidatus medicinae for menn eller candidata medicinae for kvinner) er den akademiske graden som oppnås når en student avlegger den medisinske embedseksamen, som er den avsluttende eksamen ved profesjonsstudiet i medisin.[1] Etter endt studium vil graden kvalifisere for norsk autorisasjon som lege.
I Norge gir dette mulighet til å søke om turnustjeneste eller lege i spesialisering del 1 (LIS 1) ved sykehus og i legedistrikt, som igjen er et kvalifikasjonskrav for å kunne jobbe som fastlege, i kommunal legevakt, eller som lege i spesialisering del 2 og 3 på sykehus.
Den første som tok denne eksamen i Norge, var Carl Schultz i 1817.
Internasjonalt
redigerTittelen cand.med. brukes i denne formen i Danmark og Norge, og i forsvensket form i Sverige (med. lic.?). Graden er sammenlignbar med gradene oppnådd etter medisinsk studium i de fleste andre vestlige land, for eksempel britisk MBBS/MBChB og tysk Arzt. I USA gir den grunnleggende fireårige medisinerutdannelsen graden Medical Doctor (MD) som der regnes som «profesjonsdoktorgrad» (i likhet med graden Juris Doctor eller JD for jurister), men denne utdannelsen er forskjellig bygget opp fra den norske og det er generelt svært vanskelig å få den godkjent som jevngod med cand.med., som er et krav for norsk autorisasjon som lege.
Referanser
rediger- ^ «candidatus – akademisk grad». Store norske leksikon (på norsk). 20. februar 2018. Besøkt 1. februar 2019.