Lasiorhynchites

insektslekt

Lasiorhynchites er en slekt av snutebladrullere i gruppen snutebiller (Curculionoidea). Deres mest slående trekk er at mange arter ruller sammen blader til en sigarlignende rull der larvene utvikler seg. De fleste artene lever i tropiske skoger, men noen arter finnes i de aller fleste områder.

Lasiorhynchites
Lasiorhynchites comatus
Nomenklatur
Lasiorhynchites
Jekel, 1860
Populærnavn
snutebladrullere[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieCurculionoidea
Økologi
Antall arter: 13
Habitat: terrestrisk, på planter
Utbredelse: palearktisk
Inndelt i

Utseende

rediger

Små (ofte 3 – 5 mm), avlange, blanke, fint hårete, mørke snutebladrullere med mer eller mindre utpreget metallisk glans. Hodet er i midten trukket ut til en snute som er lengre, ofte mye lengre, enn resten av hodet. Fasettøynene er runde og utstående. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, framover tilsmalnet, med rundede sider. Dekkvingene er mye bredere enn brystskjoldet, med tydelige skuldre, parallellsidige. Beina er kraftige og middels lange.

Levevis

rediger

Snutebladrullerne er uvanlige i og med at billene legger forholdene spesielt til rette for avkommet sitt ved å bygge hus til dem. Ofte gjør de dette ved å rulle sammen blader. Gjøksnutebillen (L. sericeus) er en parasitt som utvikler seg i bladruller laget av eikebladruller (Attelabus nitens), en fjern slektning. Andre arter i denne slekten har larver som minerer under barken på unge skudd.

Utbredelse

rediger

Slekten er utbredt i Europa og i Øst-Asia (Japan).

Systematisk inndeling

rediger
 
Gjøksnutebille (Lasiorhynchites sericeus)
Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 

Kilder

rediger
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
  • Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om snutebladrullere, s. 378-380.

Eksterne lenker

rediger


Autoritetsdata