Åpne hovedmenyen
Laser
Klassemerke
Klassemerke
Laser standard
Laser standard
Mål
Lengde over alt4,23[1] m
Lengde i vannlinje3,81 m
Bredde1,39 m
Vekt (skrog)58,97 kg
Seilareal
Storseil7,06 (standard)
5,76 (radial)
4,7 (4.7) m2
Annet
Besetning1
KonstruktørBruce Kirby & Ian Bruce
Konstruksjonsår1969
ProdusentLaser Performane

Olympisk klasse
En kullseilt Laser rettes opp

Laser er en rask enmannsseiljolle. Den er bygget i glassfiberarmert plast, har aluminium-rigg og et storseil. Laseren som regatta-båt er en entype-båt, som vil si at alle båtene skal være så like som praktisk mulig, og at det er seilerens ferdigheter og kunnskap som skal være viktigst, ikke standarden på utstyret. Navnet Laser brukes oftest om modellen Laser Standard. Laser Radial og Laser 4.7 er modeller med det samme skroget som Standard, men seilet er mindre og bunnmasten kortere.

Innhold

HistorieRediger

Kanadierne Bruce Kirby og Ian Bruce møttes i 1969, og diskuterte hvordan man kunne bygge den beste regattabåten. Deres eneste begrensning skal ha vært at den skulle være mulig å frakte på et biltak. Etter mye prøving og feiling ble det endelige resultatet Laser standard. Etterhvert som båten ble mer og mer populær ble Laser Radial utviklet på grunnlag av at båten skulle være tiltalende og gi god læring til både erfarne og nybegynnere. Det er en av grunnene til at alle av de tre Laser-modellene standard, Radial og 4.7 har samme skrog og utstyr, men at bare seilet og bunnmasten er annerledes. Båten ble vist offisielt første gang i 1971 på New York Boat Show, og har vært olympisk klasse som menns seiljolle siden 1996. Fra og med 2008 overtok Laser Radial som kvinnenes seiljolle etter Europajollen.

Laseren ble raskt svært populær og en stor klasse. I 2012 var det flere enn 200 000 båter i verden, fordelt på 140 land.[2] Den er med det en av de største regattaklassene for både unge og voksne i verden.

Laser RadialRediger

Utdypende artikkel: Laser Radial

Laser Radial er damenes olympiske klasse. Den har samme skrog som Laser Standard, men seilet er mindre og bunnmasten kortere. Den kan også kjennetegnes ved at vinduet i seglet er motsatt vei som i standard. Båten er også en populær regattaklasse i Norge.

Olympiske lekerRediger

Laser standard har vært olympisk klasse i seiling siden 1996. Klassen har hatt 42 deltagende nasjoner i OL, noe som er det meste tillatte.[3] Norge har én bronsemedalje fra 1996 av Peer Moberg.

Laser
Leker Gull Sølv Bronse
1996 Atlanta
detaljer
  Robert Scheidt (BRA)   Ben Ainslie (GBR)   Peer Moberg (NOR)
2000 Sydney
detaljer
  Ben Ainslie (GBR)   Robert Scheidt (BRA)   Michael Blackburn (AUS)
2004 Athen
detaljer
  Robert Scheidt (BRA)   Andreas Geritzer (AUT)   Vasilij Žbogar (SLO)
2008 Beijing
detaljer
  Paul Goodison (GBR)   Vasilij Žbogar (SLO)   Diego Romero (ITA)
2012 London
detaljer
  Tom Slingsby (AUS)   Pavlos Kontides (CYP)   Rasmus Myrgren (SWE)
2016 Rio
detaljer
  Tom Burton (AUS)   Tonči Stipanović (CRO)   Sam Meech (NZL)
Laser Radial
Leker Gull Sølv Bronse
2012 London
detaljer
  Xu Lijia (CHN)   Marit Bouwmeester (NED)   Evi Van Acker (BEL)
2016 Rio
detaljer
  Marit Bouwmeester (NED)   Annalise Murphy (IRL)   Anne-Marie Rindom (DEN)

VerdensmesterskapRediger

Verdensmesterskapet i Laser har blitt avholdt hvert år siden 1974, arrangert av det internasjonale seilforbundet.[4] Norge har tre medaljer fra VM: Per Arne Nilsen tok sølv i 1983, Eivind Melleby bronse i 1995 og Peer Moberg bronse i 2001.

År Gull Sølv Bronse
1974 Hamilton   Peter Commette (USA)   Norm Freeman (USA)   Chris Boome (USA)
1976 Kiel   John Bertrand (USA)   Barry Thom (NZL)   Edward Adams (USA)
1977 Cabo Frio   John Bertrand (USA)   Peter Commette (USA)   Mark Neeleman (NED)
1979 Perth   Lasse Hjortnæs (DEN)   Peter Conde (AUS)   Andrew Menkart (USA)
1980 Kingston   Ed Baird (USA)   Jose Barcel Dias (BRA)   John Cutler (NZL)
1982 Sardinia   Terry Neilson (CAN)   Andrew Roy (CAN)   Mark Brink (USA)
1983 Gulfport   Oscar Paulich (NED)   Per Arne Nilsen (NOR)   Asbjörn Arnkvaern (SWE)
1985 Halmstad   Lawrence Crispin (GBR )   Andreas John (GER)   Benny Andersen (DEN)
1987 Melbourne   Stuart Wallace (AUS)   Gunni Pedersen (DEN)   Peter Tanscheit (BRA)
1988 Falmouth   Glenn Bourke (AUS)   Benny Andersen (DEN)   Peter Fox (NZL)
1989 Aarhus   Glenn Bourke (AUS)   Wouter Duetz (NED)   Scott Ellis (AUS)
1990 Newport   Glenn Bourke (AUS)   Steven Bourdow (USA)   Peter Tanscheit (BRA)
1991 Porto Carras   Peter Tanscheit (BRA)   Stefan Warkalla (GER)   Mladen Makjanić (CRO)
1993 Takapuna   Thomas Johanson (FIN)   Peter Tanscheit (BRA)   Robert Scheidt (BRA)
1994 Wakayama   Nikolas Burfoot (NZL)   Pascal Lacoste (FRA)   Serge Kats (NED)
1995 Santa Cruz de Tenerife   Robert Scheidt (BRA)   Nik Burfoot (NZL)   Eivind Melleby (NOR)
1996 Simon's Town   Robert Scheidt (BRA)   Karl Suneson (SWE)   Ben Ainslie (GBR)
1997 Algarrobo   Robert Scheidt (BRA)   Nik Burfoot (NZL)   Ben Ainslie (GBR)
1999 Melbourne   Ben Ainslie (GBR)   Robert Scheidt (BRA)   Karl Suneson (SWE)
2000 Cancun   Robert Scheidt (BRA)   Michael Blackburn (AUS)   Ben Ainslie (GBR)
2001 Cork   Robert Scheidt (BRA)   Gustavo Lima (POR)   Peer Moberg (NOR)
2002 Hyannis   Robert Scheidt (BRA)   Karl Suneson (SWE)   Paul Goodison (GBR)
2003 Cádiz   Gustavo Lima (POR)   Robert Scheidt (BRA)   Michael Blackburn (AUS)
2004 Bitez   Robert Scheidt (BRA)   Mark Mendelblatt (USA)   Michael Blackburn (AUS)
2005 Fortaleza   Robert Scheidt (BRA)   Vasilij Žbogar (SLO)   Diego Emilio Romero (ARG)
2006 Jeju   Michael Blackburn (AUS)   Tom Slingsby (AUS)   Rasmus Myrgren (SWE)
2007 Cascais   Tom Slingsby (AUS)   Andrew Murdoch (NZL)   Deniss Karpak (EST)
2008 Terrigal   Tom Slingsby (AUS)   Julio Alsogaray (ARG)   Javier Hernandez (ESP)
2009 Halifax   Paul Goodison (GBR)   Michael Bullot (NZL)   Nick Thompson (GBR)
2010 Hayling Island   Tom Slingsby (AUS)   Nick Thompson (GBR)   Andrew Murdoch (NZL)
2011 Perth   Tom Slingsby (AUS)   Nick Thompson (GBR)   Andrew Murdoch (NZL)
2012 Boltenhagen   Tom Slingsby (AUS)   Tonči Stipanović (CRO)   Andrew Murdoch (NZL)
2013 Al Musannah   Robert Scheidt (BRA)   Pavlos Kontides (CYP)   Philipp Buhl (GER)
2014 Santander   Nicholas Heiner (NED)   Tom Burton (AUS)   Nick Thompson (GBR)
2015 Kingston   Nick Thompson (GBR)   Philipp Buhl (GER)   Tom Burton (AUS)

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «International Laser Class association». World Sailing. Besøkt 18. januar 2016. 
  2. ^ «About the Laser | www.laserinternational.org». www.laserinternational.org. Arkivert fra originalen 17. desember 2015. Besøkt 13. desember 2015. 
  3. ^ «The Laser Formula | Lasernytt». cpanel12.proisp.no. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 13. desember 2015. 
  4. ^ «Sailing - Laser World Championship : presentation, results, palmares and history». www.the-sports.org. Besøkt 13. desember 2015.