Åpne hovedmenyen
Lars Soelberg
Lars Soelberg (crop).jpg
Født14. februar 1828
Soknedal
Død23. februar 1907 (79 år)
Stjørdal
Beskjeftigelse Politiker, gårdbruker
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
1878–1882 og 1886–1894
ValgkretsNordre Trondhjems amt
Nedre Stjørdals ordfører
1864–1867 og 1872–1875

Lars Olsen Soelberg (født 14. februar 1828 i Soknedal, død 23. februar 1907 i Stjørdal) var en norsk gårdbruker og politiker (V). Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1878–1882 og 1886–1894.

Han vokste opp i Soknedal og Strinda som sønn av gårdbruker og stortingsmann Ole Soelberg og hustru Dorthea Hugås.[1][2] Han giftet seg i Lade kirke i 1853 med Olava Birgitte Være,[3] datter av gårdbruker Gunnar Monsen Være.[4] Han var kontorist ved Gauldal sorenskriverembede i et par år før han gikk landbruksskolen på Munkvoll. Han forpaktet gården Vikhammer i Malvik 1850–1855. I 1855 fikk han skjøte på Hognes og Mælaneset i Stjørdal.[1][2] Soelberg var blant foregangsmennene i jordbruket i Stjørdal på 1800-tallet, var med å etablere slikt som meieriet, og var blant de første til å ta i bruk nytt utstyr, som ploger og treskeverk.[5] Han solgte gårdene til Hågen Johnsen Knotten i 1898,[2] og bodde på Hognes frem til sin død.[1][6]

Soelberg var medlem av Nedre Stjørdal herredsstyre i 38 år, i årene 1864–1867 og 1872–1875 som ordfører.[7] I likhet med Lars Bentsen var Soelberg blant de velhavende i Stjørdal, men pleide nær kontakt med bondestanden.[8] Han var valgmann ved 15 stortingsvalg i Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag). Etter å ha møtt som varamann for P.A. Sæther 1878–1879, ble han selv valgt til stortingsmann for periodene 1880–1882 og 1886–1894. Han var medlem av Stortingets tollkomité og Lagtinget.[1] Han var bondevenn, radikal venstremann, en av «de tretti tyranner» og støttespiller for Johan Sverdrup.[9] Av Soelbergs øvrige verv kan nevnes forlikskommissær i Nedre Stjørdal, medlem av Norges Banks representantskap, administrator ved Norges Hypotekbanks avdeling i Trondhjem og medlem av matrikkelkommisjonen for Inderøy fogderi.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 2: Biografier L-Ø samt tillæg. Kristiania. s. 808. 
  2. ^ a b c Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 2: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 323–324. 
  3. ^ «Klokkerbok for Strinda prestegjeld, Lade sokn 1850-1859 (1660P). Olava Bergithe Wære». Digitalarkivet. Besøkt 21. juni 2016. 
  4. ^ «Ministerialbok for Strinda prestegjeld, Lade sokn 1823-1840 (1660P). Gunder Monsen». Digitalarkivet. Besøkt 21. juni 2016. 
  5. ^ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 92, 124, 133, 162. 
  6. ^ «Folketelling 1900 for 1714 Nedre Stjørdal herred. Lars Soelberg». Digitalarkivet. Besøkt 21. juni 2016. 
  7. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal. s. 58. 
  8. ^ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 237. 
  9. ^ Breida, Jan (1979). «Bondevenner i valkamp. Nordre og Søndre Trondhjems amt på ‘tvende veie’». I Slettan, Dagfinn og Try, Hans. Bondevenene. Jaabækrørsla 1865–1875. Oslo: Samlaget. s. 106–113.