Lars Inge Terum

norsk professor

Lars Inge Terum (født 1952[2]) er en norsk sosiolog, og professor ved Senter for profesjonsstudier ved Oslomet – storbyuniversitetet[3] Terums forskningsinteresser har særlig vært rettet mot trygde- og sosialpolitikk, profesjoner og profesjonsutøvelse, kvalitet i høyere utdanning, arbeidsinkludering og frontlinjearbeid.

Lars Inge Terum
Født1952[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseProfessor Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge

Utdanning, verv og yrkeskarriere rediger

Terum er oppvokst i Ålvik og Øystese i Hardanger. Har en toårig utdanning i sosialpedagogikk fra Høgskulen i Volda[4], hovedfag i samfunnsvitenskap fra Universitetet i Tromsø[4] og doktorgrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo[5].

Terum har arbeidet som forsker ved Institutt for sosialforskning (INAS) (nå innlemmet i NOVA), førsteamanuensis ved Norges kommunal- og sosialhøgskole og som dosent II ved Høgskolen i Lillehammer. I 1998 ble han ansatt som professor ved Høgskolen i Oslo, med oppgave å etablere Senter for profesjonsstudier. Terum ledet oppbyggingen av senteret til han i 2011 gikk over i et professorat.[6] Fra 2008 til 2014 var han også professor II ved Høgskulen i Volda.[5][4]

Terum tok i 2013 initiativet til å etablere en NAV-enhet ved Høgskolen i Oslo og Akershus - med formål om å styrke NAV-ansattes kunnskap og kompetanse i kjølvannet av NAV-reformen.[7] Det nye kompetansesenteret fikk navnet Senter for arbeidsinkludering (nå Kompetansesenter for arbeidsinkludering) og ble offisielt åpnet i august 2015.[8] Han har siden 2016 hatt ulike roller i utviklingen av kompetansesenteret, som omtales som KAI.

Terum har også vært styreleder for Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og medlem i styret for Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, styret for Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), samt medlem i Rådet for sosialarbeiderutdanning.[2]

KAI-podden rediger

Terum etablerte i 2020 KAI-podden[9] - en podkast som gis ut av Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI). Her snakker Terum her med forskere, politikere og andre aktører om temaer forbundet med arbeidsinkludering.[10]

Vitenskapelige publikasjoner rediger

Et utvalg av Terums vitenskapelige publikasjoner:

  • Sadeghi, Talieh; Terum, Lars Inge (2020). Frontline managers' perceptions and justifications of behavioural conditionality. Social Policy & Administration.[11]
  • Bay, Ann-Helén; Hatland, Aksel; Hellevik, Tale; Terum, Lars Inge (2019). Kap 1. s. 13-32; kap 5. s. 85-114; kap 13. s. 251-268; kap 17. s. 325-346; kap 18. s. 347-359. Trygd i aktiveringens tid. ISBN 978-82-05-50231-4. 370 s. Gyldendal Akademisk.[12]
  • Terum, Lars Inge; Torsvik, Gaute; Øverbye, Einar (2018). Discrimination against ethnic minorities in activation programme? Evidence from a vignette experiment. Journal of Social Policy. Vol. 47.[13]
  • Heggen, Kåre Elmar; Terum, Lars Inge (2017). The impact of education on Professional identity. Blom, Bjørn; Evertsson, Lars; Perlinski, Marek (Red.). Social and caring professions in European welfare states : policies, services and professional practices. Part 1, chapter 2. s. 21-36. Policy Press.[14]
  • Terum, Lars Inge; Adler, Michael (2017). Austerity, conditionality and litigation in six European countries. Matteucci, Stefano Civitarese; Halliday, Simon (Red.). Social rights in Europe in an age of austerity. kap 7. s. 147-177. Routledge.[15]
  • Terum, Lars Inge; Torsvik, Gaute; Øverbye, Einar (2017). Når vilkår og aktivitetskrav brytes. Frontlinjearbeideres tilnærming til sanksjoner. Søkelys på arbeidslivet. Vol. 34.[16]
  • Heggen, Kåre; Terum, Lars Inge (2017). Kan vi lære av å samanlikne profesjonsutdanningar?. Mausethagen, Sølvi; Smeby, Jens-Christian (Red.). Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Kapittel 18. s. 216-227. Universitetsforlaget.[17]
  • Hagelund, Anniken; Øverbye, Einar; Hatland, Aksel; Terum, Lars Inge (2016). Sanksjoner – arbeidslinjas nattside?. Tidsskrift for velferdsforskning. Vol. 19.[18]
  • Terum, Lars Inge; Heggen, Kåre (2016). Identification with the social work profession: the impact of education. British Journal of Social Work. Vol. 46.[19]
  • Terum, Lars Inge; Heggen, Kåre (2015). Sikrar BSV-utdanningane kompetansebehova?. Fontene forskning. Vol. 8.[20]
  • Hagelund, Anniken; Terum, Lars Inge (2015). Fra saksbehandler til veileder? Om iverksetting av velferdspolitikk I arbeidslinjens tid. Bay, Ann-Helén; Hagelund, Anniken; Hatland, Aksel (Red.). For mange på trygd? : Velferdspolitiske spenninger. kap 6. s. 131-152. Cappelen Damm Akademisk.[21]
  • Terum, Lars Inge; Jessen, Jorunn Theresia (2015). Den tvetydige aktiveringen : en studie av veiledere ved lokale NAV-kontor. Tidsskrift for velferdsforskning. Vol. 18.[22]
  • Frølich, Nicoline; Hovdhaugen, Elisabeth; Terum, Lars Inge (2014). Kvalitet, kapasitet og relevans : Utviklingstrekk i norsk høyere utdanning. Kapittel 1. s. 15-18; kapittel 7. s. 114-143. ISBN 978-82-02-45050-2. 342 s. Cappelen Damm Akademisk.[23]
  • Messel, Jan; Terum, Lars Inge (2014). Sosialpedagogikk og sosialt arbeid i Danmark og Norge. Gjallerhorn.[24]
  • Terum, Lars Inge; Hatland, Aksel (2014). Sysselsetting og trygd under arbeidslinja. Søkelys på arbeidslivet. Vol. 31.[25]

En mer utfyllende liste over Terums publikasjoner, ligger på OsloMets ansattside.[3]

Referanser rediger

  1. ^ Virtual International Authority File, oppført som Terum, Lars Inge 1952-, VIAF-ID 23793704, besøkt 3. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Lars Inge Terum - Utvalg - Forvaltningsdatabasen - NSD». nsd.no. Besøkt 21. juli 2020. 
  3. ^ a b «Lars Inge Terum». www.oslomet.no (norsk). Arkivert fra originalen 27. oktober 2020. Besøkt 21. juli 2020. 
  4. ^ a b c «Tar pulsen på profesjonene». fonteneforskning.no. 3. desember 2014. Besøkt 21. juli 2020. 
  5. ^ a b «Professor Lars Inge Terum tilbake til Volda». Høgskulen i Volda (norsk nynorsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  6. ^ https://nsd.no/polsys/data/filer/aarsmeldinger/AN_2009_25627.pdf
  7. ^ «HiOA vil hjelpe NAV». khrono.no (norsk). 1. juli 2014. Besøkt 21. juli 2020. 
  8. ^ Larsen, Tekst: Hege (15. juni 2015). «HiOA + NAV skal gi flere i arbeid». khrono.no (norsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  9. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «KAI-podden». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  10. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Lanserer podcast om arbeidsinkludering». www.oslomet.no (norsk). Arkivert fra originalen 27. juni 2020. Besøkt 21. juli 2020. 
  11. ^ Sadeghi, Talieh; Terum, Lars Inge (2020). «Frontline managers' perceptions and justifications of behavioural conditionality». Social Policy & Administration. 2 (engelsk). 54: 219–235. ISSN 1467-9515. doi:10.1111/spol.12574. Besøkt 21. juli 2020. 
  12. ^ «Trygd i aktiveringens tid». www.gyldendal.no. Besøkt 21. juli 2020. 
  13. ^ Terum, Lars Inge; Torsvik, Gaute; Øverbye, Einar (januar 2018). «Discrimination Against Ethnic Minorities in Activation Programme? Evidence from a Vignette Experiment». Journal of Social Policy. 1 (engelsk). 47: 39–56. ISSN 0047-2794. doi:10.1017/S0047279417000113. Besøkt 21. juli 2020. 
  14. ^ «Policy Press | Social and Caring Professions in European Welfare States - Policies, Services and Professional Practices, Edited by Björn Blom, Lars Evertsson and Marek Perlinski». Policy Press (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  15. ^ «SOCIAL RIGHTS IN EUROPE IN AN AGE OF AUSTERITY». Routledge & CRC Press (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  16. ^ Terum, Lars Inge; Torsvik, Gaute; Øverbye, Einar (2017). «Når vilkår og aktivitetskrav brytes. Frontlinjearbeideres tilnærming til sanksjoner». Søkelys på arbeidslivet. 03 (norsk). 34: 147–166. ISSN 1504-7989. doi:10.18261/issn.1504-7989-2017-03-01. Besøkt 21. juli 2020. 
  17. ^ «Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse». www.universitetsforlaget.no. Besøkt 21. juli 2020. 
  18. ^ Hagelund, Anniken; Øverbye, Einar; Hatland, Aksel; Terum, Lars Inge (2016). «Sanksjoner – arbeidslinjas nattside?». 24-43. ISSN 0809-2052. doi:10.18261/issn.2464-3076-2016-01-02. Besøkt 21. juli 2020. 
  19. ^ Terum, Lars Inge; Heggen, Kåre (1. juni 2016). «Identification with the SocialWork Profession: The Impact of Education». The British Journal of Social Work. 4 (engelsk). 46: 839–854. ISSN 0045-3102. doi:10.1093/bjsw/bcv026. Besøkt 21. juli 2020. 
  20. ^ «Archive Items». oda.hioa.no. Besøkt 21. juli 2020. [død lenke]
  21. ^ Sentrum, Cappelendamm | Postadresse: Postboks 1900; informasjonskapsler, 0055 Oslo | Besøksadresse: Akersgata 47/49 | Telefon sentralbord: 21 61 65 00 © Cappelen Damm AS | Rettigheter og lover | Personvern og (2015). «For mange på trygd?». Cappelendamm (norsk). Arkivert fra originalen 11. august 2020. Besøkt 21. juli 2020. 
  22. ^ «Archive Items». oda.hioa.no. Besøkt 21. juli 2020. [død lenke]
  23. ^ Sentrum, Cappelendamm | Postadresse: Postboks 1900; informasjonskapsler, 0055 Oslo | Besøksadresse: Akersgata 47/49 | Telefon sentralbord: 21 61 65 00 © Cappelen Damm AS | Rettigheter og lover | Personvern og (2014). «Kvalitet, kapasitet og relevans». Cappelendamm (norsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  24. ^ «Archive Items». oda.hioa.no. Besøkt 21. juli 2020. [død lenke]
  25. ^ Terum, Lars Inge; Hatland, Aksel (2014). «Sysselsetting og trygd under arbeidslinja». Søkelys på arbeidslivet. 01-02 (norsk). 31: 3–22. ISSN 1504-7989. Besøkt 21. juli 2020. 

Eksterne lenker rediger