Lappobevegelsen

Lappobevegelsen (på finsk Lapuan liike, på svensk Lapporörelsen) var en finsk antikommunistisk og fascistisk bevegelse som ble opprettet i 1929 i Lappo i Österbotten. Den fikk støtte fra bønder som hadde kjempet for de hvite under den finske borgerkrigen i 1918, men også fra deler av hæren, kirken og industrien. Disse gruppene var misfornøyd med regjeringens forsoningspolitikk etter borgerkrigen som i stor grad gav amnesti til de røde. Førere for bevegelsen var storbonden Vihtori Kosola (1884–1936) og general Kurt Wallenius (1893–1984). I Mäntsälä-opprøret (finsk Mäntsälän kapina) i 1932 forsøkte bevegelsen å begå statskupp, men dette ble forhindret og bevegelsen oppløst etter etter en rettssak samme høst. Den politiske kampen fortsatte i Fosterländska folkrörelsen (finsk Isänmaallinen kansanliike, IKL), et parti som hadde et reaksjonært og nazistisk program, særlig i krigsåra mot Sovjetunionen under vinterkrigen 1939–1940 og fortsettelseskrigen 1941-44.

Emblem for den finske, nasjonalistiske, anti-kommunistiske Lappo-bevegelsen (Lapuan liike) 1930. Bevegelsen var aktiv 1929–1932.

Fra «Bondemarsjen» (finsk Talonpoikaismarss), Lappobevegelsens maktdemonstrasjon mot Helsingfors 7. juli 1930. Den finlandske regjeringa ga etter for dette presset, og en ny lov til «vern om republikken» førbød blant annet kommunistiske aviser i landet.

Eksterne lenker

• (en) Lapua Movement – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.