De røde (finsk: Punakaarti) var en av de stridende partene i den finske borgerkrigen, og utgikk fra Finlands sosialdemokratiske partis kamporganisasjon fra tidlig på 1900-tallet. Disse kampgruppene kom i kamp med tilsvarende hvite «beskyttelseskorps» særlig etter 1905-revolusjonen i Russland, med åpne kamper i Helsingfors sommeren 1906.

De røde
LandFinland
Leder(e)Kullervo Manner
Grunnlagt1905
Konflikter1905-revolusjonen, Den finske borgerkrigen
De rødes pansertog under den finske borgerkrigen 1918
Røde offiserer under borgerkrigen

Under borgerkrigen var Kullervo Manner øverstkommanderende. Andre framtredende røde kommandanter var Kustaa Salminen og Ali Aaltonen. Styrkene var nær knyttet til de militære styrkene i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og deres allierte med basis i venstrefløyen i Finlands sosialdemokratiske parti, anført av Otto Kuusinen og opererte innenfor den såkalte Finske sosialistiske arbeiderrepublikk.

Ved borgerkrigens utbrudd rådde de røde over anslagsvis 30 000 mann, mens det etter hvert steg til anslagsvis mellom 90 000-120 000 i løpet av krigen. Ved krigens utbrudd, kontrollerte de røde store deler av det sørlige og folketette Finland, herunder byene Helsingfors, Tammerfors, Åbo, Björneborg og Viborg. De rødes nederlag i slaget om Tammerfors markerte avslutningen på borgerkrigen og de hvite marsjerte inn i Helsingfors uken etter.

Kampgruppe i Röda gardet i Ruovesi i Pirkanmaa i Finland 1918.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata