Landeveissykling

sykkelsport
(Omdirigert fra «Landeveissyklist»)

Landeveissykling er en sykkelsport der det konkurreres på landeveissykler. Selv om sporten primært foregår på landeveier, går konkurransene også gjennom bygater, og tidvis også over brostein og grus.

Jens Voigt leder an i Bayern-Rundfahrt 2007
Rund um den Henninger-Turm 2005
Feltet opp Mont Ventoux under Tour de France i 2002
Regjerende tempo-verdensmester Fabian Cancellara under Sveits rundt i 2007

Sporten er populær over store deler av verden, men spesielt i Europa. De mest dominerende nasjonene er europeiske land med sterk sykkelkultur, som Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Spania og Sveits.[1] Landeveissykling er likevel en stor internasjonal idrett, og også en rekke andre land kan vise til store internasjonale resultater.

Konkurranseform

rediger

I landeveissykling konkurrere man i ulike typer ritt. De fleste ritt arrangeres som fellesstart, der førstemann i mål vinner. En del ritt arrangeres med individuell start (tempo) der man sykler mot klokka. Denne formen kan også brukes i lagkonkurranser (lagtempo) der laget sykler samlet.

Rittene kan videre inndeles i endagsritt og etapperitt. Et etapperitt er et ritt som går over flere etapper, der det kåres vinnere av de enkelte etappene og sammenlagtvinner. Sammenlagtvinneren er den som fullfører rittet på kortest tid. Ofte inngår også andre konkurranser i etapperitt, for eksempel poengkonkurranser, klatrekonkurranser og lagkonkurranser. Lederen av hver enkelt individuell konkurranse bærer en spesiell ledertrøye.[2]

Rittene kategoriseres etter type og vanskelighetsgrad av Det internasjonale sykkelforbundet.

De viktigste endagsrittene kalles klassikere. Klassiker-begrepet er ikke helt klart definert[3], men begrepet brukes ofte om endagsrittene som arrangeres på sykkelsportens øverste nivå som klassikere.[4] Eksempler på disse er E3 Saxo Classic, Strade Bianche og Amstel Gold Race.

Ofte benyttes begrepet "semi-klassiker" om prestitsjefylte endagsritt som ikke er å anse som faktiske klassikere.[5]

De fem mest prestisjefylte klassikerne kalles for monumentene. Det er Milano–Sanremo, Flandern rundt, Paris–Roubaix, Liège–Bastogne–Liège og Lombardia rundt.[6][7] Monumentene er krevende sykkelritt på over 250 km[8], og seier i et av disse rittene omtales som en av de største bragdene en syklist kan oppnå.[9]

Grand Tours er etapperitt som går over tre uker med 21 etapper. Det er tre slike ritt på sykkelkalenderen: Tour de France, Giro d’Italia og Vuelta a España.

UCI WorldTour

rediger

Profesjonell syklings øverste organ er Union Cycliste Internationale. Fra 1989 til 2004 arrangerte de Verdenscupen. Verdenscupen inneholdt kun endagsritt, blant dem alle klassikerne. I 2005 ble den erstattet av UCI ProTour som også inkluderte Grand Tourene og mindre etapperitt som Sveits rundt, Paris-Nice og Dauphiné Libéré. Fra 2008 var ikke lenger Grand Tourene med i ProTour, og heller ikke noen av de andre rittene til Grand Tour-arrangørene. Før 2009-sesongen gikk de 14 gjenværende ProTour-rittene inn som en del av UCI Verdenskalender. I 2011 ble serien og rankingen omtalt som UCI World Tour. Lagene som er ProTeams er garantert og forpliktet å sykle alle WorldTour-rittene.

I tillegg arrangerer UCI kontinentale tourer som UCI Africa Tour, UCI Europe Tour, UCI America Tour og UCI Asia Tour.

Mesterskap

rediger

Det arrangeres kontinentale mesterskap (herunder EM) og verdensmesterskap hvert høst, med et landeveisløp og et individuelt tempoløp. I Norge arrangeres vanligvis NM i landeveissykling i juni. Hvert fjerde år er landeveissykling også med på OL-programmet.

Vinneren av de nasjonale mesterskapene får sykle med sitt lands mestertrøye frem til neste mesterskap. Som regel er denne trøyen det aktuelle landets flagg. Vinneren av EM får sykle i EM-trøya.[10] Vinneren av verdensmesterskapet får sykle i regnbuetrøya. Fellesnevneren er at trøyene kun gjelder grenen syklisten vant i. Dersom syklisten vant landeveisrittet, får han ikke sykle med mestertrøya for temporittet, og motsatt.

Vinneren av de olympiske leker får ikke en egen trøye, men skal ha detaljer av gull på hals og ermer av trøya.[11]

Dersom en rytter har vunnet flere mesterskapstrøyer i løpet av en sesong, prioriteres de etter følgende rekkefølge:[12]

  1. Ledertrøye i rittet
  2. Regnbuetrøya
  3. Europamestertrøya
  4. Nasjonal mestertrøye

Taktikk

rediger

Selv om målet er så trivielt som å krysse målstreken først, kan flere ulike taktikker benyttes. Vanligvis vil en rytter eller en gruppe ryttere prøve å gå i brudd fra hovedfeltet (peloton) ved å angripe og rykke fra for å redusere antall konkurrenter om seieren. Hvis bruddet ikke lykkes og flesteparten av rytterne samles i en gruppe igjen, er sjansen størst for at en rytter med eksplosiv spurting som styrke klarer å dra i fra på de siste meterne og vinne. Samarbeid mellom rytterne (både forhåndsbestemt og improvisert) er viktig i mange aspekter; som å hindre brudd fra å gå, hjelpe en rytter i brudd å skape et forsprang, kjøre inn brudd og trekke opp spurten hvis en gruppe kommer samlet til mål.

Rittene byr ofte på ulike vanskelige løypeprofiler som tøffe klatringer, raske nedstigninger og noen ganger tekniske underlag (som brosteinspavéene i Paris–Roubaix). Dette gjør løypene mer selekterende; sterke ryttere kan kvitte seg med svakere ryttere i slike seksjoner for å redusere antall konkurrenter om seieren. De mer organiserte rittene har biler som følger rytterne og plukker opp de som ikke klarer å komme innenfor tidsfristen, eller bestemmer seg for å bryte.

Som i alle typer løp er dragsug et veldig viktig moment der en rytter kan spare mye krefter på å ligge tett bak en annen rytter for å minske luftmotstanden. Ryttere kan spare opptil 40% energi ved å ligge bak en annen rytter.[13] Dette kan være en fordel eller svakhet mellom konkurrenter. Ryttere kan samarbeide og skape dragsug for hverandre slik at en høy fart kan opperettholdes, men én rytter kan også bli tvunget til å ta mesteparten av føringene og dermed bli fortere sliten. Å benytte seg av dragsuget fra en annen rytter er ikke tillatt på tempoetapper, med mindre det er en lagtempo.[14]

Landeveissykling i Norge

rediger

Det er (per 2017) seks norske ritt med UCI-status: Ringerike Grand Prix, Sundvolden Grand Prix, Tour of Norway, Arctic Race of Norway, Tour des Fjords og Ladies Tour of Norway[15]. Det finnes flere andre landeveisritt som for eksempel Vestfold Rundt, og Festningsrittet.

I Norge finnes det i 2016 seks lag med UCI-status i landeveissykling. Team Hitec Products er Norges eneste profesjonelle sykkellag, og Nordens første profflag for kvinner. De konkurrerer på UCIs øverste nivå for kvinnelige sykkellag. De fem herrelagene Team Coop-Øster Hus Team Sparebanken Sør, Team Joker Byggtorget, Team FixIT.no og Team Ringeriks-Kraft er registrert som kontinentallag (nivå 3, etter WorldTeam og prokontinentallag), og kan delta i ritt på UCIs kontinentaltourer.

Det norske tur-rittet med flest deltakere er Styrkeprøven 540 km Trondheim-Oslo, som også er Norges lengste ritt.

Norske proffsyklister (menn)

rediger

Norge har de siste årene fått frem flere gode landeveisryttere som hevder seg på internasjonalt nivå. I 2019 syklet fjorten norske ryttere for lag på de to øverste nivåene.[16] Til 2020-sesongen økte antallet kraftig, i og med at Uno-X Norwegian Development Team ble profesjonelt kontinentallag.

Rytter[17] Periode Lag
Knut Knudsen 1974–1981   Jollyceramica,   Bianchi-Piaggio
Geir Digerud 1980–1983   Magniflex,   Atala
Jostein Wilmann 1980–1983   Puch-Sem,   Capri Sonne,   Eorotex-Magniflex
Dag Erik Pedersen 1982–1991   Bianchi-Piaggio,   Murella-Rossin,   Ceramiche Ariostea,   PDM-Concorde,   TVM,   Del Tongo-MG Boys
Ole Kristian Silseth 1982–1984   Metauro Mobili-Pinarello,   Inoxpran,   Supermercati Brianzoli
Dag Otto Lauritzen 1984–1994   Peugeot,   7-Eleven/Motorola,   TVM-Bison Kit
Jaanus Kuum 1986–1994   La Vie Claire,   Toshiba-Look,   ADR-Mini-Flat-Enerday,   Teka,   TVM-Sanyo,
  Subaru-Montgomery,   Trident-Schick-Gilals-Wimi,   Carrera Jeans-Tassoni
Olaf Lurvik 1988–1991   Z-Peugeot,   Toshiba
Atle Pedersen 1988–1991   PDM-Concorde,   Tonton Tapis-GB
Atle Kvålsvoll 1988–1994   Z-Peugeot,   Subaru-Montgomery,   WordPerfect
Torjus Larsen[18] 1989–1990   ADR-W-Cup-Bottecchia-Coors Light,   I.O.C.-Tulip
Bo André Namtvedt 1989–1994   ADR-W-Cup-Bottecchia-Coors Light,   I.O.C.-Tulip,   Subaru-Montgomery,   WordPerfect
Bjørn Stenersen 1992–1995   Motorola
Lars Kristian Johnsen 1994–1995   TVM
Steffen Kjærgaard 1995–2003   TVM,   Team Chicky World,   US Postal
Stig Kristiansen 1999   Acceptcard Pro Cycling
Svein Gaute Hølestøl 1998–2000   Team Chicky World,   Team Gerolsteiner
Ole Sigurd Simensen 1998–2002   Agro Adler Brandenburg,   Saint-Quentin – Oktos,   Mälarenergi
Bjørnar Vestøl 1998–2003   Acceptcard Pro Cycling,   Linda McCartney Racing Team,   Team Fakta
Kurt Asle Arvesen 1998–2011   Asics,   Riso Scotti,   Amica Chips,   Team Fakta,   CSC/Saxo Bank,   Team Sky
Morten Hegreberg 2000–2004   Ville de Charleroi - New Systems,   Jartazi Granville Team
Øyvind Lillehagen ? Belgia, Spania og Frankrike.
Thor Hushovd 2000–2014   Crédit Agricole,   Cervélo TestTeam,   Garmin-Cervélo,   BMC Racing Team
Mads Kaggestad 2003–2007   Crédit Agricole
Edvald Boasson Hagen 2008–   Team Columbia,   Team Sky,   MTN-Qhubeka,   Team Total Direct Energie,   Decathlon AG2R La Mondiale Team
Gabriel Rasch 2008–2014   Crédit Agricole,   Cervélo TestTeam,   Garmin-Cervélo,   FDJ BigMat,   Team Sky
Alexander Kristoff 2010–   BMC Racing Team,   Katjusja,   UAE Team Emirates,   Intermarché-Wanty-Gobert Matériaux,   Uno-X Pro Cycling Team
Lars Petter Nordhaug 2010–2017   Team Sky,   Blanco Pro Cycling,   Team Sky,   Aqua Blue Sport
Frederik Wilmann 2010   Skil-Shimano
Vegard Stake Laengen 2012–2014
2016–
  Team Type 1,   Bretagne-Séché Environnement
  IAM Cycling,   UAE Abu Dhabi
Vegard Breen 2014–2016   Lotto-Belisol,   Fortuneo-Vital Concept
Sondre Holst Enger 2014–2020   IAM Cycling,   AG2R La Mondiale,   Israel Cycling Academy,   Riwal Readynez Cycling Team
Sven Erik Bystrøm 2015–   Katjusja,   UAE Team Emirates,   Intermarché-Wanty-Gobert Matériaux,   Groupama-FDJ
Kristoffer Skjerping 2015–2016   Garmin-Sharp
Odd Christian Eiking 2016–   FDJ,   Wanty-Groupe Gobert,   EF Education-Nippo,   Uno-X Mobility
Daniel Hoelgaard 2016–2021   FDJ,   Uno-X Norwegian Development Team
Fredrik Strand Galta 2016   Delko Marseille Provence KTM
Sindre Lunke 2016–2020   Team Giant-Alpecin,   Fortuneo-Samsic,   Riwal Readynez Cycling Team
Amund Grøndahl Jansen 2017–   Team LottoNL-Jumbo,   Team BikeExchange
Truls Engen Korsæth 2017–2018   Astana Pro Team
Kristoffer Halvorsen 2018–2023   Team Sky,   EF Education First,   Uno-X Pro Cycling Team
August Jensen 2018–2023   Israel Cycling Academy,   Riwal Readynez Cycling Team,   Delko,   Human Powered Health
Carl Fredrik Hagen 2019–   Lotto Soudal,   Israel Start-Up Nation,   Q36.5 Pro Cycling Team
Krister Hagen 2019   Riwal Readynez Cycling Team
Rasmus Fossum Tiller 2019–   Team Dimension Data,   Uno-X Pro Cycling Team
Kristian Aasvold 2020
2022–2023
  Riwal Readynez Cycling Team,   Human Powered Health
Tobias Foss 2020–   Team Jumbo-Visma,   Ineos Grenadiers
2020–2022   Uno-X Norwegian Development Team
2020–   Uno-X Norwegian Development Team
Torstein Træen 2020–   Uno-X Norwegian Development Team,   Team Bahrain Victorious
Andreas Leknessund 2020–   Uno-X Norwegian Development Team,   Team DSM,   Uno-X Mobility
Markus Hoelgaard 2020–   Uno-X Norwegian Development Team,   Trek-Segafredo,   Uno-X Mobility
Jonas Iversby Hvideberg 2020–   Uno-X Norwegian Development Team,   Team DSM,   Uno-X Mobility
Søren Wærenskjold 2021–   Uno-X Pro Cycling Team
Eirik Lunder 2022   Gazprom-RusVelo
Trym Westgaard Holther 2022   Drone Hopper - Androni Giocattoli
2022–   Uno-X Pro Cycling Team
2023–   Uno-X Pro Cycling Team
Embret Svestad-Bårdseng 2023   Human Powered Health
2024–   Team Visma-Lease a Bike
Sakarias Koller Løland 2024–   Uno-X Mobility
Jørgen Nordhagen 2025–   Team Visma-Lease a Bike

Referanser

rediger
  1. ^ Weislo, Laura (13. januar 2020). «Pro cycling by numbers: conclusions from the last decade». cyclingnews.com. Besøkt 21. april 2024. 
  2. ^ Det internasjonale sykkelforbundet (5. februar 2024). «UCI Cycling Regulations. PART 2 ROAD RACES» (PDF). Besøkt 21. april 2024.  Regelverket for landeveissykling, artikkel 2.6.018
  3. ^ Haworth, Benji (2. mars 2016). «Which races are the Classic Races?». Merlin Cycles Blog (engelsk). Besøkt 21. april 2024. 
  4. ^ «What's a Semi-Classic?». Kermesse Sport (engelsk). 20. februar 2020. Besøkt 21. april 2024. 
  5. ^ «A Guide to the 2024 Spring Classics, Cycling’s Toughest Road Races». Bicycling (engelsk). 21. februar 2024. Besøkt 21. april 2024. 
  6. ^ «What are the cycling monuments | cycleGuard». www.cycleguard.co.uk (engelsk). Besøkt 21. april 2024. 
  7. ^ «Cycling monuments statistics». www.procyclingstats.com. Besøkt 21. april 2024. 
  8. ^ Andrea Champredonde (30. august 2023). «What Makes a Monument a Monument?». We Love Cycling magazine (engelsk). Besøkt 21. april 2024. 
  9. ^ «Cycling 101: The Monuments | EF Education-EasyPost». EF Pro Cycling (engelsk). Besøkt 21. april 2024. 
  10. ^ UEC (Den europeiske sykkelunionen). «EUROPEAN CHAMPION APPAREAL» (PDF). Besøkt 21. april 2024. 
  11. ^ Det internasjonale sykkelforbundet. «UCI Jersey Guidelines» (PDF). Besøkt 21. april 2024. 
  12. ^ Det internasjonale sykkelforbundet (1. april 2024). «UCI Cyling Regulations. PART 1 GENERAL ORGANISATION OF CYCLING AS A SPORT» (PDF). Besøkt 21. april 2024. «Fra kapittel 3 § 9. Trøyer som ikke brukes i landeveissykling er utelatt.» 
  13. ^ «How Can I Save Energy in Group Riding?». Road Bike Rider Cycling Site. 4. februar 2010. Besøkt 22. april 2024. 
  14. ^ Det internasjonale sykkelforbundet (2. mai 2024). «UCI Cycling Regulations. PART 2 - ROAD RACES» (PDF). Besøkt 22. april 2024.  Regelverket for landeveissykling, artikkel 2.4.017 og 2.4.018
  15. ^ «UCI Events». UCI.ch. Besøkt 24. april 2015. 
  16. ^ https://www.procycling.no/slik-forklarer-arvesen-og-kaggestad-historisk-rekord/
  17. ^ Listen tar utgangspunkt i denne oversikten
  18. ^ Torjus Larsen i Cycling Archives

Eksterne lenker

rediger