Lafferkurven er en teori innen økonomi som illustrerer tendensen til at økning av skatteleggingen over et visst nivå reduserer skatteinntekten i samfunnet. Eksempelvis vil 0% skattesats gi null skatteinngang, men også 100% skattesats vil gi null skatteinngang fordi ingen vil ha insentiv til å arbeide.

Lafferkurven, hvor t* er det optimale skattenivået.

Et visst nivå – et «Laffer-optimum» – vil representere den skattesatsen som gir maksimal skatteinngang for samfunnet. Dette nivået kan endre seg over tid, og er forskjellig fra samfunn til samfunn. Øker man skattene utover dette nivået, vil statens skatteinngang synke.

Lafferkurven ble oppkalt etter den amerikanske økonomen Arthur Laffer (født 1940) av Jude Wanniski som var skribent for The Wall Street Journal (som populariserte uttrykket), etter et møte i 1974 mellom Laffer, Wanniski, og de republikanske politikerne Donald Rumsfeld og Dick Cheney og hans pressesekretær Grace-Marie Arnett. Under en middag i Washington, DC hadde Laffer tegnet den på en serviett hvor han argumenterte mot president Gerald Fords skatteøkninger.[1] Ideen og teorien bak er derimot eldgammel og intuitiv. Den arabiske skriftlærde Ibn Khaldun diskuterer ideen i sitt verk Muqaddimah fra 1377. Også John Maynard Keynes formulerte hvordan økt skattelegging over et visst nivå ville redusere skatteprovenyet for staten.[2]

Lafferkurven er sentral innen neoklassisk tilbudssideøkonomi, som argument for hvorfor skattelette vil kunne øke statens skatteinntekter. I praksis vil derimot en slik spådom avhenge av hvilket skattenivå landet har allerede, hvor store eller små uforløste produksjonspotensialer som finnes, hvor mange flere som kan hentes ut i arbeid, og hvordan alle disse faktorene avhenger av andre variable forhold.

Referanser rediger

  1. ^ heritage Foundation Arkivert 1. desember 2007 hos Wayback Machine., Arthur B. Laffer: «The Laffer Curve: Past, Present, and Future», 1. juni 2004.
  2. ^ John Maynard Keynes, General Theory of Employment, Interest and Money, «The Collected Writings of John Maynard Keynes», London: Macmillan, Cambridge University Press, 1972.

Eksterne lenker rediger