Løvendal (slekt)

familie

Løvendal (fr. Lowendal, nl. Löwendal) og Løvensøn er en utdødd dansk højadelig slekt.

Løvendal
Löwendahl BWB.png
Andre navneformerLøvendahl, Lowendal, Löwendal
OpprinnelsesstedDanmark

HistorieRediger

Kong Frederik IIIs sønn Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) hadde i sitt første (hemmelige) ekteskap med Sophie Urne tvillingsønnene Carl (1660–1689) og Woldemar (Valdemar) (1660–1740), som i 1682 ble opptatt i friherrelig stand med navnet Løvendal.[1] Friherre Woldemar Løvendal (1660–1740) til Saathain og Mückenberg var far til friherre Ulrik Frederik Løvendal (1694–1754), som endte sitt bevegede liv som dekan ved kollegiatkirken St. Marcel i Paris, og general, marskalk, friherre Ulrik Frederik Woldemar Løvendal (1700–1755), som i 1738 ble opptatt i russisk grevestand og 1741 i riksgrevestanden.

Av hans barn skal nevnes greve François Xavier Joseph Danneskiold-Løvendal (1742–1808), som i 1786 ble opptatt i dansk grevestand med navnet Danneskiold-Løvendal; han gjorde opprinnelig militærtjeneste i Frankrike, deltok i den nordamerikanske krig og ble 1779 maréchal de camp; 1795 kom han til Danmark, hvor han 1798 ble generalmajor. 1801–03 var han dansk gesandt i Sankt Petersborg, hvorfra han ble forflyttet til Haag.

Han var far til oberstløytnant, greve Carl Valdemar Danneskiold-Løvendal (1773–1829), med hvem slekten utdøde, og til grevinne Elisabeth Marguerite Josephine Sophie Constance Marie Laure Danneskiold-Løvendal (1777–1812), som i sitt ekteskap med nederlandsk gesandt i Danmark og USA Christiaan Diderik Emerens Johan Bangeman Huygens hadde sønnen greve Rutger Bangeman Huygens van Løvendal (1805–1885), som i 1828 fikk dansk grevepatent med navnet Løvendal. Han etterlot seg heller ikke sønner.

Den nevnte oberstløytnant, greve Carl Woldemar Danneskiold-Løvendal hadde flere illegitime barn, som 1815 og 1821 ble legitimert med navnet Løvensøn og 1823 fikk tillagt adelige rettigheter. Av disse skal nevnes Ane Caroline Løvensøn (1813-–1899), gift med biskop over Lolland-Falsters Stift Severin Claudius Wilcken Bindesbøll (1798–1871), og kaptein Carl Frederik Løvensøn (døpt Løvenørn) (1805—1850), hvis sønn, kjemikeren, cand.polyt. Wilhelm Waldemar Løvensøn (1846–1915) døde som den siste agnatiske descendent av Ulrik Frederik Gyldenløve.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen (1937). «II». Danmarks Adels Aarbog. Dansk Adelsforening. s. 45–56. 

LitteraturRediger