Léon Roches

fransk diplomat
Léon Roches
LeonRochesCirca1865.JPG
Født27. september 1809[1]Rediger på Wikidata
Grenoble[2]Rediger på Wikidata
Død23. juni 1900[3]Rediger på Wikidata (90 år)
Bordeaux[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, politiker, forretningsdrivende, oversetterRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata

Léon Roches (født 27. september 1809 i Grenoble i Frankrike, død 1901) var en fransk diplomat. Som generalkonsul var han den franske stats utsending til Japan fra 1864 til 1868.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Roches studerte ved Lycée de Tournon i Grenoble og tok sikte på en grad i rettsvitenskap. Etter bare seks måneder ved universitet sluttet han, for å hjelpe venner av sin far ved å bli handelsmann i Marseille.[4]

Nord-AfrikaRediger

Da faren kjøpte en plantasje i Algerie kom sønnen fra Frankrike for å slutte seg til ham 30. juni 1832. Roches tilbrakte de neste 32 år på det afrikanske kontinent.[4] Han lærte seg arabisk ganske fort og ble etter to år rekruttert til oversetter for den franske armé i Afrika. Han tjenestegjorde som offiser (sous-lieutenant) i kavaleriet i Garde Nationale d'Algerie fra 1835 til 1839. General Thomas Robert Bugeaud bad ham om å forhandle med Abd-el-Kader for å få i stand et opphør av fiendtlighetene mot franskmennene. Han skal ha blitt vel ansett blant arabiske stammeledere.[4]

På Bugeauds anbefaling sluttet Roches seg til det franske utenriksdepartement som tolk i 1845. I 1846 ble han sekretær for legasjonen i Tanger og fikk så oppdrag ved den franske misjon i Marokko.

DiplomatRediger

Fra 1855 til 1863 var Roches fransk generalkonsul i Tunis i Tunisia.[5]

På bakgrunn av sine erfaringer i Nord-Afrika skrev han boken Trente-deux ans à travers l′Islam (Trettito år gjennom islam).[6]

Roches ble konsul av 1. klasse i Trieste. Etter tre år ble han utnevnt til konsul i Tripoli. I 1855 ble han konsul i Tunis. Han kledte seg gjerne på araberes vis og ble godt kjent for sin dyktige omgang med skytevåpen og hester.[4]

JapanRediger

 
Napoleon IIIs brev til den japanske taikun som nominerer Léon Roches til Duchesne de Bellecourts etterfølger, 23. oktober 1863. Gaimushō Gaikō Shiryōkan.

Den 7. oktober 1863 ble Roches nominert til fransk generalkonsul i Edo i Japan.[trenger referanse]

Roches gikk inn for styrkedemonstrasjoner mot de anti-utenlandske motstandere av shogunatet. Han støttet fullt ut det allierte bombardementet av Shimonoseki i 1864.

Roches hjalp også shogunatet med å modernisere. Han fikk ordnet med opprettelsen av en Ecole Franco-Japonaise, og organiserte byggingen av av Yokosuka-arsenalet. I 1866, skrev han til den franske minister Édouard Drouyn de Lhuys:

«Japanernes karakter skiller dem essensielt fra andre orientalske folk... Vi må opptre mot dem med velvilje og verdighet, kritisk men rettskaffent; vi kan ofte appellere til den æres- og stolthetsfølelse som de alle har del av, også hos dem av de lavere klasser... De er glade, livlige og meddelsomme; de heller i vår retning såvel som mot andre utlendinger; hva enn den engelske makts materielle utvikling vil bringe landet, vil de ile til oss alene for reformer.» -Léon Roches, brev til den franske minister Drouyn de Lhuys i 1866.[7]

I 1868 oppnådde han sammen med den nederlandske diplomat Dirk de Graeff van Polsbroek som en av de første europeiske sendemenn en personlig audiens hos keiser Meiji.[8] Kort etter ble han avløst i stillingen av Charles Descantons de Montblanc.

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121585646
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 17. des. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, 121585646, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121585646
  4. ^ a b c d Polak 2001, p.31
  5. ^ Perkins, Kenneth (2014). A History of Modern Tunisia, Second Edition. Cambridge University Press. 
  6. ^ «Abdelkader». Encyclopædia Britannica. I: A-Ak - Bayes (15th utg.). Chicago, Illinois: Encyclopædia Britannica, Inc. 2010. s. 18–19. ISBN 978-1-59339-837-8. 
  7. ^ Medzini, p.88
  8. ^ Google Buchsuche: Emperor of Japan: Meiji and his world, 1852-1912, s. 133. Von Donald Keene

LitteraturRediger