Mutsuhito (jap. 睦仁) født 3. november 1852 i Kyōto, død 30. juni 1912 i Tokyo) var Japans keiser fra 1867 til sin død. I dag omtales han oftest som keiser Meiji. Meiji betyr «opplyst styre».

Mutsuhito
Født3. nov. 1852Rediger på Wikidata
Site of the Nakayama Residence
Død30. juli 1912Rediger på Wikidata (59 år)
Meiji Palace
BeskjeftigelseMonark, aristokrat Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleShōken
Partner(e)Hamuro Mitsuko
Hashimoto Natsuko
Yanagihara Naruko
Chigusa Kotoko
FarKōmei
MorNakayama Yoshiko
Barn
15 oppføringer
Wakamitsuteruhiko no mikoto (mor: Hamuro Mitsuko)
Wakatakayori-hime no Mikoto (mor: Hashimoto Natsuko)
Shigeko, Princess Ume (mor: Yanagihara Naruko)
Takenomiya Yukihito-shinnō (mor: Yanagihara Naruko)
Yoshihito av Japan (mor: Yanagihara Naruko)
Akiko, Princess Shige (mor: Chigusa Kotoko)
Fumiko, Princess Masu (mor: Chigusa Kotoko)
Shizuko, Princess Hisa (mor: Sono Sachiko)
Michihito, Prince Aki (mor: Sono Sachiko)
Princess Masako Takeda (mor: Sono Sachiko)
Fusako Kitashirakawa (mor: Sono Sachiko)
Princess Nobuko Asaka (mor: Sono Sachiko)
Teruhito, Prince Mitsu (mor: Sono Sachiko)
Toshiko Higashikuni (mor: Sono Sachiko)
Takiko, Princess Sada (mor: Sono Sachiko)
NasjonalitetJapan
GravlagtFushimi Momoyama no Misasagi
Utmerkelser
24 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Den sorte ørns orden
Storbånd av Den oppadstigende sols orden
Andreasordenen
Storbånd av Krysantemumsordenen
Kjede av Krysantemumsordenen
Storkorsridder av Italias kroneorden
Storbånd av Paulowniablomstenes orden
Den gylne glentes orden
Den hellige skatts orden
Hosebåndsordenen
Serafimerordenen
Elefantordenen
Det gyldne skinns orden
Annunziataordenen
Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Frelserens orden
Chakri-ordenen
Royal Order of Kamehameha I
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Hubertusordenen
Den hvite falks husorden
Den saksisk-ernestinske husorden
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Signatur
Mutsuhitos signatur
Våpenskjold
Mutsuhitos våpenskjold

I en alder av åtte år ble han Japans kronprins og syv år senere (1867) fulgte han sin far – keiser Kōmei, på den japanske tronen. Ett år etter at han besteg tronen, mistet den siste shōgun av Tokugawa-dynastiet makten.

En ny overklasse kom med støtte av keiser Meiji til å avløse adelen og samuraiene som hadde drevet en isolasjonistisk politikk i de forutgående 250 år. Japan var i denne tiden blitt akterutseilt både teknologisk og sosialt. Meijirestaurasjonen, som fulgte Mutsuhitos maktovertakelse, var preget av en sterk vestlig orientert utvikling og modernisering med klart nasjonalistiske trekk.[trenger referanse] Under Mutsuhitos styre ble Japan en betydelig industri- og sjømakt. Keiserens største politiske bidrag til moderniseringen var innføringen av en ny forfatning i 1889. Det gamle føydalsystemet ble avskaffet.

Han forlot Kyōto og flyttet til Edo (senere Tokyo). Riktignok hadde keiseren personlig begrenset politisk makt, men han var et guddommelig symbol på statens enhet. I Mutsuhitos regjeringstid foregikk også to alvorlige militære konflikter: Den første kinesisk-japanske krig og (1894–1895) og den japansk-russiske krig (1904–1905).

Etter den avholdte keisers død bygde man med stor deltagelse av frivillige krefter en helligdom i Harajuku i Tokyo (Meiji-helligdommen). Denne er i dag en av de mest berømte Shintō-helligdommene. Tiden Mutsuhito regjerte kalles Meiji-tiden.

Keiser Meiji hadde femten barn med sine seks konkubiner, men bare den tredje sønnen, Yoshihito, og fire døtre overlevde barndommen.[1]

Han ble etterfulgt av sønnen Yoshihito som ble kalt keiser Taishō.

Referanser

rediger
  1. ^ Shillony, Ben-Ami (2008). The Emperors of Modern Japan (på engelsk). BRILL. ISBN 978-90-04-16822-0.