Léon Bourgeois

fransk diplomat og politiker

Léon Victor Auguste Bourgeois (født 21. mai 1851 i Paris, død 29. september 1925 i Épernay) var en fransk politiker, blant annet statsminister og president for Folkeforbundet. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1920. Han var også en produktiv skulptør.

Léon Bourgeois
Født29. mai 1851[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
former 9th arrondissement of Paris
Død29. sep. 1925[5][1][2][6]Rediger på Wikidata (74 år)
Épernay
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, dommer, funksjonær Rediger på Wikidata
Embete
  • Politiprefekt i Paris (1887–1888)
  • parlamentsmedlem i Frankrike
  • statsminister (1895–1896)
  • senator i Frankrikes fjerde republikk
  • ambassadør
  • statsminister (1895–1896)
  • Prefect of Haute-Garonne (1885–1886)
  • Prefect of Tarn (1882–1883)
  • Sub-prefect of Reims (1880–)
  • General secretary of prefecture of Marne (1877–)
  • General secretary of prefecture of Seine (1883–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedFaculté de droit de Paris
PartiParti républicain, radical et radical-socialiste
NasjonalitetFrankrike
GravlagtChâlons-en-Champagne East Communal Cemetery[7]
Medlem avAcadémie des sciences morales et politiques
Folkerettsinstituttet (1908–)
UtmerkelserNobels fredspris (1920)[8][9]
Offiser av Æreslegionen
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Stjerneordenen
Andreasordenen

Nobels fredspris
1920

Liv og virke rediger

Bakgrunn, tidlig karriere rediger

Léon Victor Bourgeois kom fra en jødisk familie. Faren var urmaker. Etter vanlig skolegang fikk Léon kjøpmannsutdannelse, og etter dette tok han juridiske studier ved Universitetet i Paris.

Deretter virket han en kort stund som advokat. Han ble i 1882 prefekt for departmentet Tarn og i 1885 øverste forvaltningsembedsmann i Haute-Garonne.

I 1886 ble han direktør i det franske innenriksministeriet. I 1887 ble han politiprefekt i Paris.

Rikspolitiker rediger

I 1888 ble han deputert for Marne, og tilhørte som sådan opposisjonen mot general Georges Boulanger og sluttet seg til venstreradikalernes parti. I 1888 ble han understatssekretrær i innenriksministeriet under ministeren Charles Floquet.

Han var en av de viktigste politikerne under den tredje republikk og innehadde en rekke ministerposter mellom åren 1890 og 1917, blant annet statsminister 1895-1896, innenriksminister 1890 og 1895-1896, justisminister 1892-1893, arbeidsmarkedsminister 1912-14 undervisningsminister 1890-1896 og utenriksminister 1896, 1906 og 1914. Han var 1902-03 president for deputertkammeret, og fra 1905 senator. Dessuten ble han i 1903 utnevnt til medlem av den internasjonale tvistemålsdomstolen i Haag. Han var også Frankrikes første delegerte ved konferansene i Haag 1897 og 1907.

Bourgeois ble 13. oktober 1906 tildelt storkors av St. Olavs Orden.

Folkeforbundet rediger

 
Folkeforbundkommisjonen, februar/mars 1919: Stående fra venstre: Constantine Diamandy (Romania); uidentifisert; oberst Edward M. House (USA); uidentifisert; Roman Dmowski (Polen); Milenko R. Vesnitch (Serbia); uidentifisert; Jan Smuts (British Empire); Woodrow Wilson (USA); Karal Kramar (Tsjekkoslovakia); Paul Hymans (Belgia); uidentifisert; V.K. Wellington Koo (Kina); Jaime Batalha-Reis (Portugal); Vittorio Scialoja (Italia); uidentifisert. Sittende: Sutemi Chinda (Japan); Nobuaki Makino (Japan); Leon Bourgeois (Frankrike); Robert Cecil (British Empire); Vittorio Emanuele Orlando (Italia); Epitacio Pessoa (Brasil); Eleftherios Venizelos (Hellas)

Bourgeois regnes som en av Folkeforbundets åndelige forfedre. I 1918 ble han medlem av en regjeringskommisjon for utarbeidelsen av planer for et slikt folkeforbund. Da dette ble en realitet i 1919, krevde han at det skulle ha en sterk eksekutiv kraft i form av en egen militær- og politimyndighet, for slik å kunne gjøre sine anliggender gjeldende. Men dette opplegget ble som kjent avvist, fremfor alt av Storbritannia.

I 1920 ble Bourgeois valgt til Folkeforbundets første president. For dette arbeide mottok han Nobels fredspris i 1920. Fra 1920 til 1923 var han også president for det franske senat. Deretter trakk han seg ut av politikken, grunnet sitt stadig mer sviktende syn og andre helseproblemer, og han døde i 1925.

Verker i utvalg rediger

Blant hans skrifter kan nevnes Solidarité (1896), L'éducation de la démocratie française (1897), Essai d'une philosophie de la solidarité (1902), og L'oeuvre de la Sociéte de nations (1920-23).

Siden barndommen hadde Léon Bourgeois vært lidenskapelig kunstinteressert. Flere av hans egne verker som skulptør er i Musée des beaux-arts et d'archéologie de Châlons-en-Champagne.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Léonore database, oppført som Léon Victor Auguste Bourgeois, Léonore LH//328/28, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Sycomore, oppført som Léon, Victor, Auguste Bourgeois, Sycomore-ID 1083, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Leon Bourgeois, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leon-Bourgeois, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 9046[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave-ID 178938349, besøkt 24. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ nobelprize.org, «The Nobel Peace Prize 1920», verkets språk engelsk, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger