Læreplaner i Norge

læreplan i Norge

Læreplan for den norske grunnskolen og den videregående skole er en forskrift som danner et forpliktende grunnlag for læreplanene for fagene på de enkelte skolene i Norge. I forbindelse med innføringen Kunnskapsløftet 2020 ble det gradvis gjennom de tre skoleårene i perioden 2020–2023 innført nye læreplaner for de enkelte fagene som det undervises i det norske skoleverket.[1]

Læreplanverkets bestanddeler

rediger

Læreplanverket består av generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag- og timefordelingen. Dette er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen.

  • Generell del i læreplanen omhandler overordnete mål for skolen: Ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og løse utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sine liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. Skolen skal bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal fremme elevenes allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter. Fellesskolen skal ha ambisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter. Samtidig skal skolen og lærebedriften ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål. Sammen med skolens og lærebedriftens ledelse skal lærer og instruktører fremme et godt læringsmiljø for alle.
  • Prinsipper for opplæringen: Sammenfatter og utdyper opplæringsloven, forskriften og læreplanverket. Den må leses i lys av det samla regelverket.
  • Læreplaner for fag: Det er laget en læreplan for hvert enkelt fag i grunnopplæringen som omhandler kompetansemål for fagene.
  • Fag og timefordelingen: Den viser hvilke fag elevene skal ha og hvor mange timer de skal ha i de enkelte fagene.

Historikk

rediger

Høsten 2006 ble nye læreplaner innført i forbindelse med lanseringen av Kunnskapsløftet 2006. Læreplanverket fra 2006 ble erstattet av et nytt læreplanverk i forbindels med lanseringen av Kunnskapsløftet 2020.[1] Utdanningsdirektoratet fornyet fremover mot 2020 alle læreplanene i skolen for å gjøre dem mer relevante for framtiden. Det ble besluttet at nye læreplaner skulle tas i bruk trinnvis fra skolestart i 2020.

Datasystemet Grep

rediger

Siden 2006 har Utdanningsdirektoratet lagret tilbudsstruktur, fagkoder og læreplaner elektronisk i et datasystem kalt Grep.[2][3] Data fra Grep ble i starten lagret i dataformatet emnekart, senere gjort tilgjengelig via REST-API og RDF/SPARQL. Disse inneholder et stort antall relasjoner mellom ca. 594 LK06-læreplaner, 431 LK20-læreplaner, med deres kompetansemålsett og kompetansemål, og en mengde andre opplysninger av 44 forskjellige typer, som for eksempel fagkoder, eksamensform, timetall etc. Ettersom læreplanen er en forskrift, foreligger hvert fags læreplan bare i en målform/språk (bokmål/nynorsk eller nordsamisk), men flere av dem er omsatt til flere språkversjoner.

Grep-systemet har følgende formål[3]:

  1. Være én offisiell kilde for gjeldende tilbudsstruktur, kode- og læreplanverk for Kunnskapsløftet
  2. Sikre at oppdateringer av informasjonselementene blir distribuert til alle systemer som anvender og presenterer informasjonen

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Innføring og overgangsordninger for nye læreplaner». www.udir.no. Utdanningsdirektoratet. Besøkt 14. desember 2024. «Hva gjelder for innføring av læreplaner og eksamen i overgangen mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2020? Her får du oversikt over hovedregler og unntak.» 
  2. ^ «Home». GitHub (på engelsk). Besøkt 14. desember 2024. «Denne wikien handler om Grep generelt, og Greps REST-API spesielt. Se også Greps SPARQL-tjeneste . | Grep er den nasjonale databasen for fag, læreplaner og opplæringstilbud i grunnopplæringen. Alle fastsatte læreplaner i Kunnskapsløftet legges inn i Grep. I tillegg finnes kodeverk og informasjon om fag i grunnskole og videregående opplæring (vgo), inkludert vurderingsordninger, samt fag- og vitnemålsmerknader til bruk i dokumentasjon av opplæringen. | Grep er ikke et eget nettsted, men en database som nettjenester og andre kan hente data fra og presentere videre for sluttbrukere» 
  3. ^ a b «Greps SPARQL-wiki». GitHub. Besøkt 24. juni 2024. «Denne wikien handler om Greps SPARQL-tjeneste. Om Grep generelt og Greps REST-API, se Greps REST-wiki.» 

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger