Åpne hovedmenyen
Kirgisisk mynde
taigan, kyrkyz taigan, kirgiser m.m.
Kirgisisk mynde
Hundetypemynde, hetshund
Opprinnelse
Map of Sighthounds Norwegian.png

Kirgisistan
Egenskaperjakt- og familiehund
Forventet livsløp10-14 år
Størrelsemellomstor (15-25 kg)
Passer forspesielt interesserte
Anerkjennelser
FCIIngen! (FCI #)
AKCIngen!
CKCIngen!
KCIngen!
UKCIngen!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Kirgisisk mynde (kirgizskaya borzaya) er en gammel mynderase som kommer fra fjelltraktene mellom Kirgisistan og Kina. Den er også kjent som kyrgyz taigan eller bare taigan. Hunderasen regnes som en «nasjonalskatt» i hjemlandet.

OpprinnelseRediger

 
Kirgisisk mynde
 
Taigan

Taigan er en utpreget fjellmynde som kan ha eksistert som en homogen hunderase i mer enn tusen år, men dette savner dokumentasjon. Typen tilhører den antikke sentralasiatiske gruppe av mynder. Den kan være en nær slektning av afghansk mynde, tazi og saluki, men slektskapet har ikke blitt dokumentert. Taigan finnes først og fremst i Tien-Shan-fjellene i Kirgisistan, hvor den har sitt naturlige tilhold i 2 000–4 000 meters høyde. Den er ikke tallrik.

På kirgisisk betyr taigan rett og slett rask eller hurtig. Den går også under navn som kyrgyz borzoi og kirgizskaya borzaya. Hunderasen ble erklært å være en «nasjonalskatt» i 1996, og siden 18. juni 1998 har det ikke vært tillatt å eksportere hunder ut av Kirgisistan, uten spesialtillatelse fra den kirgisiske myndigheter. Oppdrett med rasen skjer også i de baltiske landene.

Zwiazek Kynologiczny w Polsce (Polsk kennelkubb) er medlem av FCI og har siden mars 2006 anerkjent rasen, som nå kan stilles på nasjonale hundeutstillinger i Polen. Dette er et første skritt på veien til full internasjonal anerkjennelse. Rasen anerkjennes ikke av FCI per 2011, men den har en nasjonal rasestandard fra 1995.

Norges første taigan het Lucas (f. 1992) og kom til Norge fra Argentina, der han ble adoptert av Rosa Rovira som siden flyttet til Norge.

Den 28. november 2003 ble to taiganvalper gitt i gave til henholdsvis Kong Harald V og daværende statsminister Kjell Magne Bondevik under et statsbesøk i Norge av daværende president i Kirgisistan, Askar Akajev. Dagbladet skrev da fyldig om de komplikasjonener gaven avstedkom på grunn av norske importregler.[1]

BeskrivelseRediger

Rasen har mye til felles med afghaneren hva anatomi og eksteriør angår, men er generelt noe lengre i kroppen. Hannene skal være minst 65 cm i skulderhøyde, mens tispene gjerne er ca. 5 cm lavere. Vekten ligger normalt på 15-25 kg, avhengig av kjønn.

Pelsen er lang og tett i strukturen med et silkeaktig preg, kort over ryggen. De lange hårene kan bølge noe, men skal ikke krølle. Pelsen på labbene er svært tett og oljeaktig stri, formet nærmest som en «sko» for å beskytte. Den tette pelsen, som er kortere enn hos afghaneren, trengs i de høydene disse hundene vanligvis ferdes, og den er et resultat av århundrers tilstedeværelse på den golde og kalde taigaen og de omliggende høyslettene i grensestrøkene mot Kina, Kasakhstan og landene rundt. Fargene kan variere fra blek brun til sort, med eller uten innslag av hvitt.

BruksområdeRediger

Taigan er en dyktig hetsende jakthund som ofte jakter sammen med dressert kongeørn. De læres opp fra de er små og jakter også alene. Denne mynderasen er kjent for aktivt å bruke luktesansen når den jakter, noe som ellers ikke er like vanlig blant mynder. Når den jakter, vil den typisk slå ut omkring 170–200 meter fra eieren, i en rask sprint for å nedlegge et bytte og så halse for å varsle jegeren om den lykkes.

Taigan jakter tradisjonelt på fjellgeit og andre ville klovdyr, stepperev, rødrev, grevling, ulv, hare og annet småvilt. Det fortelles også at en taigan alene kan drepe en ulv, men dette har aldri blitt dokumentert. Hunderasen har også gode egenskaper som vakthund.

AtferdRediger

Taigan er normalt sky og skeptisk til fremmede, men skal være en hengiven og lojal familiehund. Det fortelles at hannene ofte er dominante overfor andre dyr.

ReferanserRediger