Åpne hovedmenyen

Kvinnen og Tiden

norsk tidsskrift
Fogelstad slott er et gods i Katrineholm kommune i Sverige der kvinnegruppa Fogelstadsgruppen drev Kvinnliga medborgarskolan vid Fogelstad 1922–1954. Godseieren Elisabeth Tamm, liberal politiker, testamenterte herregården til tidsskriftet Kvinnen og Tiden, men testamentet ble omgjort da abonnementstallene sank.

Kvinnen og Tiden var et tidsskrift med fokus på kvinnespørsmål utgitt og redigert av Henriette Bie Lorentzen og Kirsten Hansteen fra desember 1945 til 1955. I redaksjonsrådet satt blant annet Aaslaug Aasland, Margarete Bonnevie, Gerda Evang, Inger Hagerup, Åse Gruda Skard, Halldis Moren Vesaas, Nic Waal, Harriet Bog, Eva Kolstad og Rønnaug Eliassen. De første årene ble tidsskriftet utgitt av Cappelen forlag, som ble ledet av Bie Lorentzens fetter Henrik Groth. I åpningsnummeret stod blant annet en hilsen fra kronprinsesse Märtha.

Selv om tidsskriftet ikke var kommunistisk, fikk det problemer under den kalde krigen på grunn av Hansteens kommunistiske bakgrunn, og fra 1947 ønsket ikke lenger Cappelen å stå som utgiver. Etter en topp på 12 000 abonnenter i januar 1947 slet tidsskriftet frem til nedleggelsen i 1955 med synkende opplagstall. Allerede i april 1947, etter at Cappelen hadde avbrutt samarbeidet, var abonnenttallet sunket til 5 000.

Tidsskriftet ble fra 1947 utgitt av et eget aksjeselskap, Kvinnen og Tiden A/S, og finansiert av den svenske godseieren og liberale politikeren Elisabeth Tamm, som tilhørte en av Sveriges rikeste familier og var Sveriges første kvinnelige riksdagsmedlem. Hun testamenterte også Fogelstad slott og det meste av sin formue (flere millioner i 1949-kroner) til tidsskriftet, og det ble opprettet et fond til dette formålet med Bie Lorentzen, Hansteen, Gerda Evang, Eva Kolstad, Honorine Hermelin og en svensk advokat som styre. På Fogelstad ble det også holdt forskjellige kurs og arrangementer. Til tross for støtten fra Tamm gikk opplaget nedover, og hadde i 1955 sunket til 900. Bie Lorentzen og Hansteen besluttet derfor å legge ned tidsskiftet og bad Tamm omgjøre testamentet, fordi de ikke følte de kunne gjøre bruk av en så stor formue.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Henriette Bie Lorentzen: «Kvinnen og tiden 1945–1955», i Kari Skjønsberg (red.), Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945–1960, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1979, s. 126ff.

Eksterne lenkerRediger