Kulltegninger er tegninger laget ved å stryke av mykt trekull mot en ru overflate. Vanligvis blir dette gjort ved hjelp av kullstift og papir.[1]

Tilgjengeligheten av materialer, tilsier at arbeidsmåten har førhistoriske røtter, men at de fleste tidlige arbeider er smuldret eller regnet vekk. En del velbevarte hulemalerier på stein, er laget med kull, blandet med fett for å bedre holdbarheten.

Mange malere lager skisser i kull på lerretet før de maler over med olje- eller akrylfarger. Kulltegninger, gjerne på billig papir, er også vanlige ved intensive krokitimer. Enkelte kunstnere har kull som sitt foretrukne medium.

Selv om kullet gir svart avfarging, er der flere måter å få fram gråtoner på. Ofte strykes svertingen ut med fingrene, eller med en papirstubb eller tortillon.

Kulltegninger må fikseres. Eldre fiksativer (spritfortynnet skjellakk) ser ut til å ha medført gulning uten at det har gått ut over verket forøvrig.

Referanser rediger

  1. ^ R.Broby-Johansen:Kunstordbok, Tiden norsk forlag. norsk utgave 1970

Kilder rediger