Krossvatnet
Krossvatnet er et vann som ligger i sentrum av Tau i Strand kommune i Rogaland. Vannet ligger nederst i Tauvassdraget, og er nærmeste nabo til både Strand videregående skole og Mølleparken. Området rundt Krossvatnet er i nyere tid bearbeidet, og er i dag regnet som blant de fineste områdene på Tau.
| Krossvatnet | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Fylke | Rogaland | ||
| Kommune | Strand | ||
| Areal | 0,11 km²[1] | ||
| Høyde | 14 moh.[a][1][2] | ||
| Vassdrag | Tauåna | ||
| Posisjon | |||
 Krossvatnet 59°03′43″N 5°55′05″Ø | |||
Krossvatnet har tilløp fra Nordvatnet og fra Bjøreimsvatnet, og vannet har to utløpsbekker til Tauvågen. Den nordre utløpsbekken utnyttes av Tou Mølle kraftverk. Om vinteren kan det ligge is på midtpartiet av Krossvatnet, mens det er åpent ved inn- og utløpet. Isen er sjelden så stabil at den er farbar.
Dyreliv rediger
Krossvatnet er et næringsrikt vann med stor vanngjennomstrømming. Vannet vurderes å ha verneverdi i våtmarkssammenheng, da det utgjør et av de viktigste overvintringslokalitetene for vannfugl i Ryfylke, i sær toppender. Da vannet som tidligere nevnt sjeldent eller aldri fryser til, kan det samles store mengder vannfugl her når andre vann fryser til. Den relativt sjeldne dvergdykkeren overvintrer fast i Krossvatnet, med opp til fem individer. I tillegg, er våtmarksarter som sivhøne, sivsanger og sivspurv observert her i hekketiden.[3]
Hva fisk angår, finnes ørret, stingsild, røye og ål i Krossvatnet. Særlig røyebestanden er tett, og lite utnyttet. Tidligere gikk det også sjøørret i Tauvassdraget, inkludert Krossvatnet, men passasjen er nå blokkert. I 1994 ble det faktisk fanget en 0,9 kilo tung gjedde i garn i Krossvatnet. Dette er til nå det eneste registrerte tilfelle av gjedde i Strand kommune.[4] Ringand har blitt observert 15 ganger i Norge.[5] Fire av disse observasjonene ble gjort i nettopp Krossvatnet.[6]
rediger
En populær oppfatning rundt navnet Krossvatnet, er at det tidligere må ha stått et kors i området rundt vannet. Her skal det ifølge vandrehistorier ha blitt utført diverse ritualer, deriblant offer av både gods og mennesker. Imidlertid må en anta at vannet har fått sitt navn ved at det former et kors i landskapet, da vannet ligger på tvers av elveløpet fra Tauåna.[7]
Fotnoter rediger
- ^ NVE Atlas oppgir høyden til 17 meter.
Referanser rediger
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 26. mai 2015
- ^ «Norgeskart». Statens kartverk. Besøkt 26. mai 2015.
- ^ Tau/Krossvatn, Samlet plan for vassdrag, vassdragsrapport. (PDF). Stavanger: Miljøverndepartementet. 1986. s. 9-10. ISBN 82-7243-759-9 Sjekk
|isbn=-verdien: checksum (hjelp). Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2015. Besøkt 14. mars 2015. - ^ T. Hesthagen, O.T. Sandlund (2012). Gjedde, sørv og suter: status, vektorer og tiltak mot uønsket spredning. NINA Rapport 669. (PDF). Norsk institutt for naturforskning. s. 20. ISBN 978-82-426-2253-2.
- ^ (no) «Ringand» i Store norske leksikon
- ^ Kjetil Aadne Solbakken, Andreas Gullberg & Alf Tore Mjøs (2001). «Sjeldne fugler i Norge i 2001. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF)» (PDF). birdlife.no. Norsk Ornitologisk Forening. s. 12. Besøkt 27. mai 2015.
- ^ Anders Åtland (15. oktober 2012). «Krossvatnet». strandhistorie.no. Strand Historielag. Besøkt 27. mai 2015.