Kristofer Hansteen (anarkist)

norsk anarkist
For andre med samme navn, se Christopher Hansteen (andre betydninger)
Kristofer Hansteen
Kristofer Hansteen.jpg
Kristofer Hansteen
Født29. november 1865[1]Rediger på Wikidata
RørosRediger på Wikidata
Død2. mars 1906[1]Rediger på Wikidata (40 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Kristofer (egentlig Christopher) Hansteen (født 29. november 1865Røros[2], død 2. mars 1906 i Kristiania) var en sentral person i miljøet på venstresiden i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, da Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund ble dannet. Han var en markert skikkelse innen den anarkistiske retningen som ganske snart skilte lag med NSU.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hansteens far var ansatt som bergverksdirektør ved kobberverket på Røros, og ble senere direktør for Kongsberg Sølvverk. Blant hans grandonkler og onkler kan nevnes astronomen professor Christopher Hansteen, høyesterettsassessor Christopher Hansteen var hans farfar, og kvinnesakskvinnen Aasta Hansteen var hans tante.

Hansteen kom tidlig i konflikt med sin aristokratiske familie: Han nektet å la seg konfirmere, og i 1891 giftet Kristofer seg med tjenestepiken Olga Strøm (1869 – 1936).

Karriere, politisk engasjementRediger

Kort etter artium begynte han som typograf. Blant arbeiderne kom han i kontakt med de moderne sosiale idéer, leste Karl Marx og Peter Kropotkin. Det var især den siste som ble bestemmende for hans livssyn.

Kristofer Hansteen ble anarkist og medlem av Anarkistisk-Communistisk Gruppe «Libertas». Her ble han snart en sentral person. Den mest kjente historien med Hansteen er politiets beslagleggelse av anarkistenes fane 1. mai 1893. Også året før ble fanen beslaglagt.

Hansteen ga ut bladet Anarkisten i 1898 – 99. Dette oppnådde kun 300 abonnenter i Norge og 60 i Danmark. I 1899 måtte Hansteen flykte til England for å slippe politiforfølgelse etter en kritisk artikkel om kronprinsregenten i Anarkisten nr. 4 28/3 1899. Etter ett års opphold i London kom han tilbake til Norge, og ga ut bladet Til frihet i 1901 – 04. Hansteen ga ut en rekke brosjyrer – Til proletariatet, Det frie samfund, Undervisning uten dogmer med fler –, og oversatte Kropotkins En oprørers ord.

I det sosialdemokratiske Kristianialagets første periode holdt Hansteen flere foredrag i laget, og innledet gang på gang på massemøter om aktuelle spørsmål som f. eks. arbeidsløsheten, alltid ut fra et konsekvent 'anarkistisk-kommunistisk' grunnsyn. Dette vant gjenklang hos enkelte av Kristianiabevegelsens medlemmer. Hos Hansteen finner vi lenge før invasjonen av svenske ungsosialister begynte alle de momenter som vi siden møter igjen i ungsosialismen: kamp mot religionen, avstandtagen fra parlamentarismen, propaganda for generalstreiken.

Hansteen døde av tuberkulose i 1906.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger