Krisepsykiatri er hjelp til enkeltindivider til å håndtere en krise samt støtte og hjelp i livssituasjonen i forbindelse med dette.

Krise i denne sammenheng betyr ikke traume eller erfaring fra en dramatisk hendelse, men enkeltindividets reaksjon på sin livssituasjon. Hendelsen som utløser en livskrise kan være alt mulig.

Moderne krisepsykiatri som vitenskap kjenner vi tilbake til første og andre verdenskrig.

Krisepsykiatri er en relativt kortvarig behandling på mindre enn noen uker. Behandlingen har som formål å minimere belastningen fra hendelsen, tilby emosjonell støtte og bedre individets mestringsstategi. Behandlingen ligner noe på psykoterapi, men den er langt mer fokusert på en hendelse.

Kartlegning

rediger

Første element i krisepsykiatrisk behandling er å kartlegge klientens livssituasjon. Terapeuten lytter og deltar aktivt emosjonelt støttende for å definere problemet og vise klienten at hun kan få hjelp.

Støtteterapi

rediger

Samvær med medmennesker som yter hjelp og støtte kan i mange tilfelle være nok for klienter til å komme over en krise. Ofte knyter klienten et avhengighetsforhold til terapeuten, men formålet med terapien er at denne situasjonen skal være kortvarig og at klienten relativt raskt skal tilbake til sin vanlige livssituasjon.

Litteratur

rediger
  • Hill, J.R.: Predicting suicide. Psychiatric Services 1985, 46, 223-225.
  • Parad, H.J. & Parad, L.G.: Crisis Intervention: Book 2. Ontario, Canada: Manticore Publishers 1999.
  • Wiger, D.E. & Harowski, K.J.: Essentials of Crisis Counseling and Intervention. Hoboken, New Jersey: John Wiley & Sons 2003.