Kriken (Stavanger)

Kriken eller Krigen var et område omkring Vågen i Stavanger.

Det var på 1400-tallet flere eiendommer i Stavanger som hadde navnet Kriken, Midt-Kriken, Øvre Kriken og Nedre Kriken. Det har vært ulike oppfatninger om hvor Kriken var.

Navnet Krigen betyr vrå, vinkel, bukt eller krok.

Kildegrunnlaget fra 1400-tallet

Kriken er kjent i fire dokumenter fra middelalderen, men ingen av dokumentene forteller hvor Krigen var, og det er heller ikke åpenbart fra kildene hvor det var. Arne Kvitrud argumenterte i 2017 for at Kriken fra til første halvdel av 1400-tallet var en del av Olavsklosterets eiendom Sankt Oles grunner. Den ble solgt til privatpersoner. Det ble så kjøpt opp av familien til lagmannen Eirik Gunnarson, og så gitt til korbrødrene ved Domkirken.

12. januar 1431 ble et dokumentet skrevet i ”øfra Krikenom” – Øvre Kriken i Stavanger. 30. april 1444 solgt abbed Erlend på Utstein kloster tuftene som heter ”neste Krikeren” til lagmannen Eirik Gunnarson. 3l. mars 1445 solgte Eirik Gunnarsons sønner abbeden Olav Erikson i Halsnøy kloster og kannik og senere biskop Gunnar Erikson i Stavanger – tuften som heter ”Midh-krikin” – Midt-Kriken. Midt-Kriken lå ved sjøen, slik at Kriken ikke kan være delt i nedre, midtre og øvre Kriken. 20. juni 1482 ble igjen et dokumentet skrevet i ”Krikenom” i Stavanger.

Nedre Strandgate 3 og Valberget

29. august 1698 solgte Peder Jenssen sin andel i en grunn i Krigen på Strandgaten. Denne eiendommen kan vi stedfeste til Nedre Strandgate 3 ut fra hvem som var naboer. Til Nedre Strandgate 3 var det grunnleie til rektor ved Katedralskolen i Kristiansand.

28. februar 1705 eide borgermester Bernt Svendsen en grunn fra Krigen av Valberget til en trehage.

Kriken prebende

Det kan være at både eiendommen på Nedre Strandgate og Valberget begge lå på grunner tilhørende Kriken prebende, eller at begge eiendommene hørte til Kriken. Navnet Kriken ble etter reformasjonen brukt som navn på et prebende ved Domkirken. Prebender var samlinger med eiendommer som ga leieinntekter. Prebendene i Stavanger hadde før reformasjonen navn etter helgener. Etter reformasjonen fikk de navn etter en av største gårdene som prebenet hadde inntekter av. At lektoratet i Kristiansand hadde overtatt Nedre Strandgate 3 stemmer også med opplysningen fra 1621, der Krigen prebende ble lagt til lektoren i Stavanger for evig tid og et kongelig vedtak 20. november 1680 der to tredjedeler av Stavanger katedralskoles inntekter til Kristiansand katedralskole og resten til kapellanen i Kristiansand.

Krigen prebende eide en rekke gårder i Rogaland. Sporer vi opp eldre kilder til disse gårdene finner vi Eirik Gunnarson og sønnene Gunnar og Olav Eirikson som tidligere eiere av Vorster i Strand, Veland i Strand og Skeie på Hundvåg. Dette er neppe tilfeldig og vi må kunne gå ut fra at Gunnar og Olav Eirikson var opphavsmenn for mange av eiendommene i Kriken prebende. Vi må da også kunne gå ut fra at prebendet har omfattet "neste" Kriken og midt Kriken i Stavanger, og kom fra Gunnar og Olav Eirikson.

Litteratur

• Rygh, Sigurd: "Grundeleie-forhold i indre deler av Stavanger 1600-1850". Stavanger, 1974.
• Rygh, Sigurd: "Kleven og Torget". Stavanger, 1991.
• Kvitrud, Arne: Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger, Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2006.
• Kvitrud, Arne: Middelaldergården Kriken i Stavanger, Stavanger Museums Årbok, 2017.