Kosmetikkrevolusjonen
Kosmetikkrevolusjonen er en norsk satirisk filmkomedie fra 1977 regissert og skrevet av Eldar Einarson. I hovedrollene finner vi Carsten Byhring, Zienia Merton, Tor Stokke og Lars Andreas Larssen.
| Kosmetikkrevolusjonen | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Komedie - Satire | ||
| Utgivelsesår | 1977 | ||
| Prod.land | Norge | ||
| Lengde | 80 min. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Aldersgrense | 12 år (1977) (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Eldar Einarson | ||
| Produsent | Harald Ohrvik (produksjonssjef) Lasse Glomm (produksjonsleder) | ||
| Manusforfatter | Eldar Einarson | ||
| Musikk | Øystein Sunde Alf Cranner Frode Thingnæs | ||
| Sjeffotograf | Erling Thurmann-Andersen | ||
| Klipp | Ola Solum | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Carsten Byhring Zienia Merton Tor Stokke Lars Andreas Larssen | ||
| Prod.selskap | Norsk Film AS | ||
| Premiere | 30. september 1977 (Norge) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb · Norsk Filmografi | |||
Handling rediger
Filmen åpner i en liten prøvekino, hvor ledelsen for firmaet A/S Clinox ser bedriftens siste reklamefremstøt for det røde kondomet «Ding Dong». Alle er begeistret, og regner med at her har man virkelig den store bestselgeren. Men dagen etter forsvinner optimismen. Forbrukerombudsmannen nedlegger forbud mot det nye kondomet. Det er valgår, og myndighetene er redd fargen kan virke støtende.
Samtidig er en mystisk kvinne ved navn Lucy Ferner (Zienia Merton) på vei til Oslo. Hun representerer Hongkong-konsernet A. Rihmann & Co. Firmaet har lenge vært på jakt etter et land hvor de kan bygge ut sin kraftkrevende kosmetikkindustri.
Valget faller på A/S Clinox. Firmaets sjef, direktør Olsen (Carsten Byhring), er et lett bytte for den smekre Lucy Ferner. Hun får snart ettersendt en merkelig, sort boks, som skal ta seg av produksjonen. Den har, foruten kraftinntak, tre hull merket ”ut”, ”inn” og ”eksos”. Boksen er komplett datastyrt, og ved å helle på råstoff og putte inn et ferdigprogrammert kort kan man få ut den lekreste parfyme, den rødeste rouge eller den mest virilduftende aftershave.
Problemet er å få tak i råstoff, og her er det konsernet proklamerer med store ord: ”Vår industri representerer den endelige løsningen på forurensningsproblematikken!” Hongkong-konsernet kjøper raskt opp en fremstående lege, som igjen overtaler miljøvernministeren til å gå inn for firmaets ideer. Snart følger hele regjeringen etter. En stor, ny fabrikk blir planlagt, og Staten oppretter et monopol for å skaffe til veie råstoffet: kloakk. Men folket begynner etterhvert å murre, og overveier etter hvert å ta saken i sine egne hender
Om filmen rediger
Filmen betegnes som en parodi over 1970-tallets kosmetikkhysteri. Den tar opp mange aktuelle samfunnsspørsmål: Myndighetenes knefall for det private næringsliv, utbygging av nye arbeidsplasser, misbruk av kvinnekroppen i reklame og produksjon av totalt unødvendige varer.
Filmen fikk blandet mottakelse av både Aftenpostens Øyvind Thorsen og Arbeiderbladets Bjørn Granum. Førstnevnte skrev fordelaktig at: «Det som tiltaler meg mest ved filmen er at Einarson slår i alle retninger», men også «Filmen har mye tilfelles med konferansieren som føler at showet svikter og som med tro på overtalelsens muligheter roper: Nå har vi det morsomt dere!». Arbeiderbladets anmelder var noe mer positiv og skrev blant annet: «... men her kommer det en som i hvertfall har intensjonene i orden. ...Populisme, økologi sosialisme – Einarson sneier innom det meste», men omtalte også filmen som noe klossete. Braaten, Lars Thomas (1995). Filmen i Norge. Norge. s. 346. ISBN 82-417-0195-0. Dagbladet gav filmen terningkast 3 i 2001. I 1977 skrev avisas anmelder følgende: «Strøket med hårene blir vi da alle sendt hjem fra denne snille satire, som ikke rammer noen, aller minst dessverre komsetikkindustrien».[1] Cinematekets Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen virker å være den mest positive. Han skrev i 2008 følgende: «Jeg har aldri skjønt hvorfor Eldar Einarsons Kosmetikkrevolusjonen ikke er blitt en av de store norske komedie-klassikerne. Man skal lete lenge etter en sprekere og sprøere film med anarkistiske spark i alle retninger; grådige kapitalister og brennheite marxister inkludert».[2]
Sanger rediger
- «Klyster d'amour» (Øystein Sunde) – Innspilt av Øystein Sundes Nattkremorkester. Utgitt på singlen Polydor 2052 152 i 1977.
- «Balladen om Lucy Ferner» (Alf Cranner/Eldar Einarson/Axel Helgeland) – Innspilt av Benny Borg. Utgitt på singlen Polydor 2052 152 i 1977.
I rollene rediger
|
|
Referanser rediger
- ^ «Film». Dagbladet. Besøkt 13. august 2008.
- ^ «KOSMETIKKREVOLUSJONEN». Cinemateket. 2008. Besøkt 13. august 2008.
Eksterne lenker rediger
- (en) Kosmetikkrevolusjonen på Internet Movie Database
- (no) Kosmetikkrevolusjonen i Nasjonalbibliotekets filmografi
- (no) Kosmetikkrevolusjonen hos Filmfront
