Korditt

et to-komponents drivmiddel for håndvåpen

Korditt er et sprenglegeme bestående av nitroglyserin, cellulosenitrat og et bindemiddel som erstatter svartkrutt i militært bruk ettersom forbrenningsproduktene var gasser med minimal mengde sot. Det muliggjorde lange skuddserier uten at våpenet måtte rengjøres og at man slapp røkutvikling som avslørte skytterens stilling. Under svartkrutt-tiden dannet kanonrøken ved vindstille en ren fysisk krigståke som gjorde det vanskelig å skille mellom venn og fiende på slagmarken. Dette slapp man med korditt.

Strenger av korditt

Akkurat som svartkrutt er bomullskrutt et langsomtvirkende sprengstoff. Det frigjør sin energi på den tiden prosjektilet beveger seg fremover i kanon/geværløpet, og ikke når det eksploderer. Tilsetning med nitroglyserin gjør korditt mindre egnet til å ta opp fuktighet fra luften og øker derfor prosjektilets holdbarhet sammenliknet med om det hadde vært rent bomullskrutt.

Korditt er navnet på kruttet, som ellers kalles NC-krutt. Det ble oppfunnet av engelskmannen Frederick Abel og James Dewar omkring år 1890, som på denne tiden var innblandet i patentkrig med Alfred Nobel.

Fremstilling og egenskaperRediger

Korditt består av 58 % nitroglyserin, 37 % bomullskrutt og 5 % vaselin. Den fremstilles gjennom å blande høygnitrerat bomullskrutt med nitroglyserin under tilsetting av om lag 20 % aceton og omhyggelig blande massen i 3–4 timer ved en temperatur på høyst 40 °C. Man tilsetter deretter vaselin under fortsatt omrøring i noen timer. Massen har deretter blitt homogen og noe geléartat, så den lett kan presses til rør eller strenger (gresk. Chorde, streng, gir navnet) av varierende størrelse, avhengighet av dets bruk.

Korditt klassifiseres som et laveksplosiv på grunn av langsom forbrenningshastighet. I likhet med røyksvakt krutt har det vært nødvendig å redusere innholdet av nitroglyserin til 30–35 % (”modifisert cordit” = C.M.D.).

BrukRediger

I militær anvendelse brukes korditt til å skyte granater lange strekninger. Under andre verdenskrig blandet skipsmannskaper korditt med svartkrutt for å få lengre rekkevidde på sine kanoner.

Korditt er nå foreldet, og det produseres ikke lenger.

Eksterne lenkerRediger

 Denne militærrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.