Konstantinos Karamanlis

gresk politiker

Konstantinos Karamanlis (født 8. mars 1907 i som nå er Proti i Hellas, død 23. april 1998 i Athen) var en gresk politiker som var statsminister og president i Hellas. Han hadde en politisk karriere som strakk seg over store deler av den siste halvdelen av det 20. århundre.

Konstantinos Karamanlis
Født8. mars 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Próti i Sérres[5]
Død23. apr. 1998[1][6][7][8]Rediger på Wikidata (91 år)
Athen
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Hellas’ statsminister (1955–1958)
  • Hellas’ president (1980–1985)
  • Hellas’ president (1990–1995)
  • Hellas' parlament (1935–1936)
  • Hellas’ statsminister (1958–1961)
  • Hellas’ statsminister (1961–1963)
  • Hellas’ statsminister (1974–1980)
  • Minister of Public Works (1952–1955)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1989–1991) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen (studieretning: lov og rett)
EktefelleAmalia Megapanou (19511972)[9]
FarGeorgios Karamanlis
MorFoteini Dologlou
Søsken
6 oppføringer
Olga Karamanlis
Athena Karamanlis
Achilleas Karamanlis
Gramménos Karamanlís
Alekos Karamanlis
Antigone Karamanlis
PartiPeople's Party
Nytt demokrati
Greek Rally
Den nasjonalradikale union
NasjonalitetHellas
GravlagtFilothei
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling
Friends of Music Society
Utmerkelser
9 oppføringer
Karlsprisen (1978)[10]
Robert Schuman-medaljen (1986)
Storkorset av Isabella den katolskes orden
Den bayerske fortjenstorden
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Grand Cross of the Order of the Holy Lamb[11]
Signatur
Konstantinos Karamanlisʼ signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Karamanlis ble født i det osmanske rike, og ble gresk statsborger i 1913, etter andre balkankrig. Han studerte i Athen, der han tok eksamen som jurist, og ble deretter medlem av det konservative Folkepartiet.[trenger referanse]

Politiker rediger

Han gikk inn i politikken i 1928.[12] Under andre verdenskrig tilsluttet han seg den greske eksilarmé i Egypt.[12] Etter den andre verdenskrig steg Karamanlis raskt i gradene innen gresk politikk. Han ble arbeidsminister i 1947.[12] Han fikk beundring fra den amerikanske ambassaden for sin effektivitet innenfor Hellas sin infrastruktur og hvordan han administrerte amerikanske bistandsprogrammer.[trenger referanse]

Statsminister rediger

Da Alexandros Papagos døde etter kort tids sykdom rådet USAs ambassadør i Hellas John Peurifoy kong Paul I av Hellas om at han skulle utnevne Karamanlis som ny statsminister.[trenger referanse] Kongen gjorde dette og Karamanlis fikk statsministerposten i 1955. Noe av det første han gjennomførte som statsminister var utvidelsen av full stemmerett for kvinner.[trenger referanse] Karamanlis vant de tre påfølgende valgene i 1956, 1958 og 1961.

I 1959 annonserte han en femårsplan som varte fra 1960 til 1964 som skulle bedre den greske økonomien. Planen la vekt på forbedring av jordbruket og at den industrielle produksjonen skulle øke. Han foretok også tunge investeringer i infrastruktur og markedsføringen av turisme til Hellas.[trenger referanse] På den internasjonale fronten forlot Karamanlis regjeringens forrige strategiske mål for enosis (samlingen av Hellas og Kypros) i favør av uavhengighet for Kypros. I 1958 var hans regjering engasjert i forhandlinger med Storbritannia og Tyrkia som kulminerte i Zürich-avtalen som la grunnlag for en avtale om uavhengighet for Kypros. I 1959 ble planen ratifisert i London av Makarios III.[trenger referanse]

Under militærdiktaturet (1967-1974) bodde han i eksil i Paris.[12]

President rediger

Karamanlis ble valgt til president i 1980 av den greske nasjonalforsamlingen, og i 1981 ledet han Hellas formelle inntreden i Det europeiske økonomiske fellesskap (EU), som EUs tiende medlem. Han var president frem til 1985 da han gikk av og ble etterfulgt av Christos Sartzetakis.

I 1990 ble han gjenvalgt som president av det konservative parlamentariske flertallet (under den konservative regjeringen til statsminister Konstantinos Mitsotakis) og tjente som president frem til 1995, da han ble etterfulgt av Konstantinos Stefanopoulos.

Karamanlis gikk av som president i 1995 i en alder av 88 år. Da hadde han vunnet fem parlamentsvalg, tilbrakt 14 år som statsminister og ti år som president. Og han hadde totalt vært aktiv i politikken i mer enn seksti år.

Han døde av hjerteinfarkt på et sykehus i Athen etter en kort periode med sykdom i 1998 i en alder av 91 år.[12]

Æresbevisninger rediger

Han ble tildelt Karlsprisen i 1978.[13]

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Discogs, oppført som Κωνσταντίνος Καραμανλής, Discogs artist-ID 3514870, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, oppført som Constantine Karamanlis, Find a Grave-ID 10556484, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w67d2zxk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Munzinger Personen, oppført som Konstantin Karamanlis, Munzinger IBA 00000006843, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Konstantin Karamanlis, Proleksis enciklopedija-ID 30089[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Konstandinos Karamanlís, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0035362[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ To Vima, www.tovima.gr[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Der Karlspreisträger 1978 Konstantin Karamanlis», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Helsingin Sanomat, side(r) A4, utgitt 11. mai 1991[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d e Murtagh, Peter. «Death of former Greek president». The Irish Times (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  13. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014

Eksterne lenker rediger

Forrige mottaker:
Walter Scheel
Mottager av Karlsprisen
Neste mottaker:
Emilio Colombo