Konstantin Pobedonostsev

Konstantin Petrovitsj Pobedonostsev (russisk: Константин Петрович Победоносцев; født 21. maijul./ 2. juni 1827greg. i Moskva, død 10. marsjul./ 23. mars 1907greg. i St. Petersburg) var en russisk statsmann og jurist. Han fungerte som rådgiver for tre tsarer og overprokurator for Den allerhelligste synode, og regnes som en av mest innflytelsesrike russiske konservative tenkere.

Konstantin Pobedonostsev
Pobedonostsev Konstantin Petrovich.jpg
Født21. mai 1827[1][2][3]Rediger på Wikidata
Moskva[4]Rediger på Wikidata
Død10. mars 1907[2]Rediger på Wikidata (79 år)
St. Petersburg[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jurist, politiker, filosofRediger på Wikidata
Embete
  • Haut procurateur
  • Medlem av statsrådet i det russiske imperium Rediger på Wikidata
Akademisk grad Dr.jur.Rediger på Wikidata
Utdannet ved Den keiserlige skole for rettslære i St. PetersburgRediger på Wikidata
Far Pjotr PobedonostsevRediger på Wikidata
Søsken Sergej Pobedonostsev[5], Varvara PobedonostsevaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Gravlagt Novodevichy kirkegårdRediger på Wikidata
Medlem av Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Serbian Learned Society (18811892), Serbias vitenskaps- og kunstakademi (18921907)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, 1. klasse av Sankt Vladimirs orden, Andreasordenen, 2. klasse av Sankt Vladimirs orden, 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, 1. klasse av Sankta Annas orden, 2. klasse av Sankta Annas orden, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, Den hvite ørns ordenRediger på Wikidata

I 1861 ble Pobedonostsev privatlærer for kronprins Nikolaj. Etter Nikolajs død fortsatte Pobedonostsev som lærer for Nikolajs yngre bror Alexander (den senere Alexander III). Alexander og Pobedonostsev kom til å stå hverandre nær livet ut.

Pobedonostsev var professor i privatrett ved Statsuniversitetet i Moskva 1860-1865, før han ble professor emeritus. I 1868 ble han senator i St. Petersburg, og fra 1874 medlem i statsrådet (den øverste gruppen rådgivere til monarken). I 1880 ble han overprokurator, og dermed øverste verdslige leder for den russiske kirke.

I 1896 utgav han en samling filosofiske of etiske studier med tittelwn Moskovskij sbornik, der han populært fremstilte sin egen verdensanskuelse. Grunnfeilen i den vesterlandske kulturen lå etter hans oppfatning i rasjonalismen, parlamentarismen, pressefriheten, unødig folkeopplysning og i dogmet om menneskets gode natur.

Pobedonostsev utgav også en rekke juridiske bøker som fikk stor innflytelse på det russiske rettssystemet før Den russiske revolusjonen. Disse stats- og sivilrettslige fagstudier samlet han i Kurs grazjdanskago prava.

En søsterdatter til Pobedonostsev var gift med den danske konsulen Thor Lange i Moskva.


ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, global.britannica.com, besøkt 26. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b gravminne, upload.wikimedia.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.encyclopedia.com, besøkt 26. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Победоносцев Константин Петрович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus-Efron leksikon[Hentet fra Wikidata]