Konkubinatparagrafen

Konkubinatparagrafen er det folkelige navnet på den paragrafen i kriminalloven av 1842 og senere straffeloven av 1902, som forbød konkubinat (samboerskap) mellom to ugifte personer av motsatt kjønn.

Konkubinatparagrafen av 1842 i lovsamling fra 1860-tallet.
Konkubinatparagrafen fra straffeloven av 1902.

Lovreguleringen over tidRediger

Kriminalloven av 1842Rediger

Kriminalloven av 1842, kapittel 18, § 22 lød slik:[1]

Leve ugifte Personer sammen, som om de vare Ægtefolk, straffes de med Bøder eller Fængsel. Ved Bedømmelsen af, hvorvidt saadant Samliv finder Sted, kommer det ikke i Betragtning, at de Angjældende intet Fællesskab have i Indtægter og Udgifter. Hvo, som heri paany gjør sig skyldig, ansees med Fængsel eller Strafarbeide i femte Grad. Straf efter denne § bortfalder, hvis Nogen af dem, der saaledes have forseet sig, siden lovligen kommer i Ægteskab.

Straffeloven av 1902Rediger

Straffeloven av 1902 § 379 lød slik:[2]

Den, som, trods paatalemyndighedens advarsel, fortsætter et offentlig forargelse vækkende samliv i utugtig omgjængelse med en person af det andet kjøn, straffes med bøder eller med fængsel indtil 3 maaneder.

§ 214 finder tilsvarende anvendelse.

Paragrafen ble foreslått opphevet i 1954 sammen med forbudet mot homoseksuell omgang mellom menn samt dyresex i straffeloven § 213, men forslaget ble forkastet av Stortinget med stort flertall. Den ble først opphevet ved lov av 21. april 1972 nr. 18,[3] sammen med forbudene mot seksuell omgang mellom menn og mot dyresex, og trådte i kraft samme dag.

En tilhørende bestemmelse, straffeloven 1902 § 209 om straff for ekteskapelig utroskap, ble opphevet i 1927.

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Peder Kjerschow: Lov angaaende forbrydelser af 20 august 1842 (1896) side 323
  2. ^ Besl. O. til indst. O. I. (1901/1902) side 57
  3. ^ Odelstingets lovbeslutning: Besl. O. nr. 53 (1971–72), kunngjøringen av loven i Norsk lovtidend 1972 avdeling 1 side 529–530

Eksterne lenkerRediger