Kolle (landform)

En kolle er en mer eller mindre avrundet forhøyning der berggrunnen stikker opp i dagen. Koller og kollelandskaper finnes hovedsakelig i områder der grunnfjellet er av grovkornede krystallinske bergarter. Slike bergarter eroderer korn for korn i stedet for å sprekke opp i større biter når de slites ned, og danner typiske avrundede former. Der kollen ligger under marin grense vil de løse sedimentene på toppen og langs sidene være vasket av, slik at kollen har lite eller intet jordsmonn, og vegetasjonen vil være dominert av nøysom vegetasjon som lyng og furu. Kollenes karakteristiske form er også et resultat av istiden. De fleste koller vil ha en avrundet side liggende mot isbreens flyterettning, mens den på den motsatte siden vil ha en mer kantet side der isen har tatt med seg flyttblokker.

En avrundet grunnfjellskolle. Denne landformen er typisk for sørlige deler av Skandinavia.

I Norge er koller og kollelandskaper er særlig vanlige på Østlandet i områder i Oslo, Akershus og deler av Buskerud. Der kollelandskaper er delvis oversvømmet av hav, vil det dannes skjær, et typisk landskapstrekk langs kysten på Øst- og Vestlandet. Den typiske fasongen på en isskurt kolle med an slak og en bratt side gir oppgav til hvalskrottskjær.

I land der istiden ikke på samme måte har formet landskapet finner vi ikke de typiske avrundede grunnfjellskollene. Beslektede begreper som de amerikanske mesa og butte viser til rester av berggunn som står igjen der store elver har gravd seg gjennom et geologisk platå (høyslette). Slike formasjoner har gjerne en flat topp, i motsetning til de istidspåvirkede kollene i som er avrundede. Det britiske hillock kan vise til en typisk berggrunnskolle, men brukes også om andre forhøyninger i terrenget, endog noen ganger om gravhauger.