Koilesyria
Koilesyria (tidvis skrevet Kølesyria eller Cølesyria) er en betegnelse som benyttes om Fønikia og Palestina i den hellenistiske tidsalder hvor de hellenistiske stormaktene Ptolemeerriket i Egypt og Selevkidriket i øst kjempet om disse landområdene. Ptolemeernes og seleukidernes kamper om Koilesyria er kjent som de syriske krigene som fant sted i den hellenistiske tidsalder. Striden om Koilesyria sto på i tidsrommet 301 f.Kr. til 198 f.Kr. til landet ble endelig erobret av seleukidekongen Antiokos III den store. Med innlemmelsen i Selevkidriket i 198 f.Kr. opphøret begrepet Koilesyria i historiebøkene.
«Koilesyria», fra gammelgresk Κοίλη Συρία, tradisjonelt antatt å ha meningen «fullstendige», «hele» Syria. Det hellenistiske begrepet Koilesyria opptrer første gang hos den romerske generalen og skribenten Arrianos (Lucius Flavius Arrianus) i hans Anabasis (2.13.7) og har blitt omfattende diskutert. Det kan tyde på at det ganske enkelt har vært en avskrift av arameiske kul, «alle», «hele», identifiserte alt av Syria, ganske nær den anvendelsen som tidligere har vært foreslått.[1]
Første gang og faktisk den eneste offisielle bruken av betegnelsen var i løpet av perioden til Selevkidrikets overherredømme av regionen, en gang mellom rundt 200 f.Kr. og 64 f.Kr. I denne perioden ble begrepet «Koilesyria og Fønikia» eller «Koilesyria» også benyttet i smalere betydning for å referere til de tidligere ptolemeiske områdene som selevkidene nå kontrollerte, det vil si området sør for elven Eleutheros. Denne bruken ble benyttet av Strabon og i de jødiske Makkabeerbøkene. Imidlertid da Eunapios fra Sardes, en gresk sofistisk filosof, skrev at hovedstaden i Koilesyria var selevkidebyen Antiokia, lå den faktisk nord for Eleutheros.[2] I tillegg har andre greskspråklige forfattere benyttet begrepet «Palestina» for å referere til regionen i denne perioden, slik som Polemon av Athen og Pausanias.[3][4][5]
Referanser
rediger- ^ M. Sartre, «La Syrie creuse n'existe pas», i G. L. Gatier, et al.: Géographie historique au proche-orient (1988:15-40), benytter den forklaringen som er gitt av A. Schalit (1954), rapportert av Robin Lane Fox (2008): Travelling Heroes in the Epic Age of Homer (note side 378f): «the crux is solved».
- ^ Eunapios: Lives of the Philosophers and Sophists
- ^ Feldman, Louis H. et. al. (2007): Studies in Josephus and the varieties of ancient Judaism, BRILL
- ^ Pausanias: Description of Greece, 9. 1 - 22. Theoi.com
- ^ Parke, Herbert William (1988): Sibyls and Sibylline Prophecy in Classical Antiquity, Taylor & Francis