Knut Ahnlund

Knut Ahnlund
Prince-Bertil-gives-out-scholarship-letter-in-literature-at-the-142456608208.jpg
Født24. mai 1923[1]Rediger på Wikidata
Stockholm[2]Rediger på Wikidata
Død28. november 2012[1][3]Rediger på Wikidata (89 år)
Täby församling, Stockholms stiftRediger på Wikidata
Gravlagt Djursholms begravningsplats (2013–)[4]Rediger på Wikidata
Ektefelle Katarina KraftRediger på Wikidata
Far Nils AhnlundRediger på Wikidata
Søsken Hans Olof AhnlundRediger på Wikidata
Barn Nathan ShacharRediger på Wikidata
Utdannet ved Stockholms universitetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Oversetter, skribent, historikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Medlem av Svenska Akademien, Samfunnet De NioRediger på Wikidata
Utmerkelser Litteris et Artibus (2004), Schückska priset (1964), Kellgrenprisen (1988)Rediger på Wikidata

Knut Ahnlund (født 24. mai 1923 i Stockholm, død 28. november 2012) var en svensk litteraturviter, forfatter, oversetter og kritiker.[5]

Ahnlund ble fil. dr. ved Stockholms högskola i 1956 med en avhandling om Henrik Pontoppidan, og var professor i nordisk litteratur ved Århus universitet 1966–69. Ahnlunds forskning har kretset omkring såvel dansk som spanskspråklig litteratur. Et av høydepunktene i forfatterskapet er den store biografien over Sven Lidman. Ahnlund har også skrevet litteraturanmeldelser for Svenska Dagbladet og deltatt i samfunnsdebatten. Bl.a. har han engasjert seg for personer som har blitt uskyldig dømt for incest.

I 1970 ble Ahnlund ansatt som ekspert ved Svenska Akademiens Nobelinstitut og i 1983 ble han selv innvalgt i Svenska Akademien, på stol nr. 7.[5] Etter 1996 avsto han stort sett fra å delta i Akademiens arbeid på grunn av interne motsetninger.[6] 11. oktober 2005 kunngjorde Ahnlund i Svenska Dagbladet at han trakk seg fra Svenska Akademien i protest mot tildelingen av Nobelprisen i litteratur til Elfriede Jelinek i 2004.[7] Det er ikke mulig å forlate Svenska Akademien ifølge Akademiens statutter, men det er mulig å avstå fra å delta i Akademiens arbeid, Ahnlund ble derfor fortsatt regnet som medlem av Akademien og det ble ikke valgt noen etterfølger til hans sete før etter hans død.

Ahnlund var også kritisk til Akademien på grunn av manglende støtte til Salman Rushdie, og kritiserte den tidligere permanente sekretæren, Horace Engdahl, som Ahnlund betraktet som representant for postmodernismen.

BibliografiRediger

  • Henrik Pontoppidan 1956
  • Vännerna 1963
  • Den unge Gustav Wied 1964
  • Isaac Bashevis Singer 1978
  • Jordens skönhet 1979
  • Diktarliv i Norden 1981
  • Karl Ragnar Gierow 1983
  • Octavio Paz 1990
  • Sven Lidman 1996
  • Spansk öppning 2003

PriserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1056391642, besøkt 13. oktober 2015
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015
  3. ^ Expressen, «Akademiledamoten Knut Ahnlund död», verkets språk svensk, besøkt 30. november 2012
  4. ^ FinnGraven.se, «Knut Emil Ahnlund», besøkt 16. august 2017
  5. ^ a b «Ledamotsregister: Ahnlund, Knut». Svenska Akademien. Besøkt 17. august 2016. 
  6. ^ Kaj Schueler (30. november 2012). «Ett liv i litteraturens tjänst – Kaj Schueler minns Knut Ahnlund». Svenska Dagbladet. Besøkt 17. august 2016. 
  7. ^ Knut Ahnlund (11. oktober 2005). «”Efter Jelinek är priset ödelagt”». Svenska Dagbladet. Besøkt 16. august 2016. 


Forgjenger:
 Karl Ragnar Gierow 
Svenska Akademien,
Stol nr 7

(1983-–2012)
Etterfølger:
 Sara Danius