Knudåge Riisager

dansk komponist

Knudåge Riisager (født 6. mars 1897 i Kunda, Estland, død 26. desember 1974 i København) var en dansk komponist.

Knudåge Riisager
Født6. mars 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kunda
Død26. des. 1974[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
København[5]
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker, offentlig tjenesteperson Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
Skt. Jørgens Gymnasium
NasjonalitetDanmark[6]
UtmerkelserFortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Dannebrogordenen

Knudåge Riisager ble født i Estland av danske foreldre, hans far var ingeniør Emil Riisager, og familien vendte tilbake til Danmark i 1900, da Knudåge var tre år. Han ble cand. polit. ved Københavns Universitet i 1921 og studerte samtidig komposisjon og musikkteori hos Otto Malling og Peder Gram samt fiolin hos Peder Møller. I mange år hadde han to sideløpende karrierer, som kontorsjef i sentraladministrasjonen frem til 1950 (fra 1939 i finansministeriet), og som komponist.

Etter studiene i København dro han i 1921-23 til Paris, for å fortsette komposisjonsstudiene hos Albert Roussel og Paul le Flem, og i 1932 studerte han i Leipzig hos Hermann Grabner. Under oppholdet i Paris stiftet han bekjentskap med gruppen Les Six, fransk neoklassisisme og med Stravinskijs musikk. Det er mulig at disse studier i utlandet medvirket til, at Riisager anses som den mest internasjonalt orienterte danske komponist i sin generasjon.

Knudåge Riisagers internasjonale berømmelse skyldes hovedsakelig hans ballettmusikk, først og fremst i samarbeid med Harald Lander. Det første verk han komponerte til Det Kongelige Teater, var musikken til balletten Benzin av Storm P., med iscenesettelse av Elna Ørnberg i 1930.

Knudåge Riisager var i tillegg en flittig kulturskribent: hans bibliografi omfatter om lag 400 titler spredt over seks årtier. I 1956-67 var han direktør for Det Kongelige Danske Musikkonservatorium. Hans komposisjoner oppbevares i Musik- og Teaterafdelingen på Det Kongelige Bibliotek.

Verk rediger

  • Balletmusik
    • Benzin op. 17 (1930)
    • Cocktails-Party op. 19 (1930) (ikke oppført)
    • Darduse op. 32 (1935/36)
    • Tolv med Posten op. 37 (1942)
    • Slaraffenland op. 33 (1936–40)
    • Qarrtsiluni op. 36 (1938–42)
    • Fugl Fønix (1944/45)
    • Etudes (1948), tatt opp i Danmarks kulturkanon[7]
    • Månerenen op. 57 (1956)
    • Fruen fra havet op. 59 (1959)
    • Galla-Variationer (1966)
    • Ballet Royal (1967)
    • Svinedrengen (1968)
  • Skuespilmusik
    • Niels Ebbesen (1945)
  • Opera
    • Susanne op. 49 (1948)
  • Orkestermusik
    • Erasmus Montanus op. 1 (1920)
    • Suite dionysiaque op. 6
    • Symfoni no. 1 op. 8 (1925)
    • Variationer over et tema af Mezangeau op. 12 (1926)
    • Symfoni no. 2 op. 14 (1927)
    • Fastelavn op. 20 (1929/30)
    • Concerto for trompet og strygere
  • Revymusik
    • Paa Hodet, første PH-revy, musik til finalen (1929)

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 42800904, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6km1h54, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 13. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Scenekunst / Etudes» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 202–203. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 10. mars 2020. 

Eksterne lenker rediger