Les Six
Les Six (også Groupe des Six) var en temmelig løst sammensatt gruppe franske komponister:
- Georges Auric (1899–1983)
- Louis Durey (1888–1979)
- Arthur Honegger (1892–1955)
- Darius Milhaud (1892–1974)
- Francis Poulenc (1899–1963)
- Germaine Tailleferre (1892–1983)
Gruppa ble dannet etter at komponisten Erik Satie ved en anledning presenterte fire av medlemmene som «de nye unge».[1][2] Forfatteren Jean Cocteau gav dem senere navnet Les Six som en referanse til den russiske komponistgruppa De Fem.
Medlemmene i Les Six var forent i en felles avvisning av romantikkens musikk, spesielt Richard Wagners, men de vendte også ryggen til Claude Debussys impresjonisme. I stedet orienterte de seg mot samtidens underholdningsmusikk, eksempelvis jazz, varieté- og sirkusmusikk. Flere av verkene deres kan sies å tilhøre neoklassisismen. Medlemmene arbeidet likevel i liten grad for et felles musikkestetisk program, og fungerte derfor ulikt De Fem, som sammen utviklet en ny nasjonal russisk musikk.
Les Six eksisterte som produktiv enhet bare i noen få år på begynnelsen av 1920-årene, deretter fulgte hver enkelt komponist sin egen vei, og gruppa ble mer å betrakte som en vennekrets.
- Samarbeidsprosjekter
Selv om Les Six ikke var satt sammen for å samarbeide om å skrive musikk, hendte det at noen av medlemmene gjorde det likevel. Spredt over 36 år samarbeidet flere av dem i ulike sammensetninger på i alt seks prosjekter. Også komponister utenfra kunne delta på disse samarbeidsprosjektene:
- L’Album des Six, 1919
- Les Mariés de la Tour Eiffel, 1921
- L'éventail de Jeanne, 1927
- Mouvements du coeur, 1949
- La guirlande de Campra, 1952
- Variations sur le nom de Marguerite Long, 1956
LitteraturRediger
- Stéphane Villemin: «XXth Century -- Les Six, Satie, and Cocteau», scena.org, lsm online, 1. september 2000
- Robert Shapiro: Les Six: The French Composers and their Mentors Jean Cocteau and Erik Satie. Peter Owen Publishers, London/Chicago 2011. ISBN 978-0-7206-1293-6